Ulv

Det er ikke mye tid til å fotografere for tida, så jeg leter meg bakover i arkivet og finner noen små perler innimellom. Denne ulven lå og kosa seg i Namsskogan Dyrepark i sommer.

Something sepia

Vi har hatt springflo her også, med svært høy vannstand. Her har vannet sunket nesten en halv meter, slik at man kan gå ut til båtene i havna igjen.

Juleforberedelser

Jada, i går hagla og lynte det, i dag kom det snø i form av sludd i noen minutter. Nå er stormen Berit over oss, her oppe i høyden er det god styrke i noen av kastene må jeg si! Så i kveld ble det satt pepperkakedeig!

Bildene av selve deigen ble litt...deigete, får se om det blir noen bilder av pepperkakene i morra kanskje?

Ellers har jeg blitt fryktelig opptatt av å score husmorpoeng i det siste, men i dag begynte jeg å lure på om det egentlig er noen som holder regnskap her? Ikke jeg ihvertfall, selv om jeg er fryktelig stolt når jeg føler at det tikker inn noen poeng - men hvor mange poeng er egentlig en hjemmelaget pepperkakedeig verdt? Jeg tror det er i øvre sjikt av skalaen ihvertfall, men sikker er jeg ikke. Jeg finner vel ut av det en dag, kanskje den dagen jeg faktisk blir husmor (lenge til, slapp av), men noe sier meg at da er jeg kanskje ikke så opptatt av disse poengene lenger. Uansett, pepperkaker er nam og jeg er stolt av meg selv, og det skal man jammen unne seg å være innimellom!

Rrrrretro

Selv om dagene er fulle av lærerjobbing for tiden må man jo kose seg litt. Så jeg kjøpte neglelakk! To små beholdere på Cubus (25 for en, 39 for to), og begge fra øverste hylle - for det kunne Cubus garantere at var høstens moderne farger.

Så i dag har jeg vandret lykkelig rundt med en blank mørk lilla farge på neglene på venstrehanda, og en matt litt lysere lilla på høyre. I går hadde vi nemlig en sak i regionsavisa om press på utseende i videregående skole, så jeg bestemte meg for at i dag ville JEG bestemme hva jeg synes var fint. Bare så synd at ingen så det, jeg måtte fortelle det til folk i lunsjen...jaja, de lo i alle fall, og det var jo meningen.

Uansett - hva kan man gjøre med malte negler og et kompaktkamera? Jo, man tar et bilde i skikkelig moderne stil, og gjør det enda mer moderne! Det øverste sånn ca rett fra kameraet (altså...det er det sjelden. Bildene må jo fremkalles...ikke sant :) , og det nederste har en enkel standard gradient (brun-hvit-brun-hvit) fra PhotoShop satt til Soft Light (blending modes). Hipstaditt og hipstadatt, vi som har mobiltelefon fra juratiden må nøye oss med denne løsningen :)
(JA jeg vil ha iPhone...eller hva som helst som er smartere enn meg selv.)

Bursdagsfeiringer!

Vi har nesten ikke gjort annet enn å feire bursdager i det siste, i både min og kjærestens familie - for ikke å glemme forlovelsesfesten for lillebror og hans vakre forlovede. Kaker, brus og muffins opp og i mente. Nå forbereder vi oss på en runde nummer to, og lader opp til kakekalas både her og både der igjen når vi får bursdagsfeiringer på begge sider en gang til. Bildet er fra den siste doble bursdagsfeiringen her i huset, med appelsin- og sitronmuffins med hvit sjokolade - en fornøyelse så søt at jeg tror jeg baker noe annet neste gang. Men ganache med hvit sjokolade - DET! Det skal lages flere ganger. Omnomnom!

Fugl Føniks

Ser du fuglen som letter mot venstre bildekant? Jeg har brukt 1/800 sek., f1.4, 50mm. Er nok mer gunstig å bruke et zoomobjektiv med litt lengre brennvidder her, både med tanke på dybdeskarpheten (som blir vel smal på 1.4) og at det kan være greit å slippe å sitte med kameraet helt oppi peisen. God høst!

Magi i Levanger

Det er så deilig å være kreativ!

Fotografiets dag

I dag er det fotografiets dag, og jeg har ikke tatt et eneste bilde i hele dag! Imidlertid har jeg fotografert mye i det siste. Bildet ovenfor er vel en måned gammelt, blomster og lys som ble lagt ned foran Levanger kirke. Nedenfor noen minner fra helgs besøk i Namsskogan Dyrepark.

Mine!

Navneforslag?

Ingen personnavn. Loppa og lusa utgår, og den er heller ikke noe lynet- selv om ironi er kult. Forslag?

Kanelstua

I heart you!

Bruhøns

Woho:D

"Æ ska dræp dæ!"

"Derran bør bankes..."

Tomme trusler sagt i affekt, eller ord som bør taes på alvor?

En representant for firmaet som selger armbånd til inntekt for Utøya har mottatt drapstrusler. Når journalisten spør om han har anmeldt forholdene svarer han

"Hvorfor skal jeg det? Dette er jo bare mennesker som sitter i stua og er rasende." (adressa.no).

Vil vi ha det sånn? Ytringsfriheten gir deg som menneske en rett til å mene hva du vil og være sint på den du vil - men er dette unntaket som bekrefter regelen? Trusler om vold og i noen tilfeller også drap, sagt i affekt av mennesker jeg antar enten sliter med agressjons- og/eller kommunikasjonsproblemer, eller i beste fall har særdeles dårlig impulskontroll.

Det er nemlig normalt å ha ganske ekstreme, spontane tanker om ting vi opplever eller leser om, men de fleste av oss har innebygde sperrer som slår inn i løpet av brøkdelen av et sekund. Hele prosessen trenger ikke vare mer enn noen sekunder,- si at tantebarnet ditt nettopp har slått deg i ansiktet og løpt leende vekk, og du tenker at du skulle ønske du kunne hive hele ungen på havet - nei huff! Det mente jeg ikke... etterfulgt av dårlig samvittighet av varierende intensitet og lengde. Dette er helt normalt (selv om det ikke føles så bra alltid), og denne "Nei huff"-tanken er et sunnhetstegn, hjernen din fungerer sånn som den skal. Når denne prosessen derimot tar flere minutter, og involverer at man faktisk uttaler seg høyt om saken til et ganske fremmed menneske, da må man begynne å lure. Det er jo ikke uvanlig å uttale seg i noe ekstreme ordelag når man er i affekt, men både hjemme og i media er det ganske vanlig å se at unnskyldningene kommer timelig raskt tross alt.

Men hva skjer når vi leser en sak på nett, enten det dreier seg om armbånd eller fanatiske kristne fra USA - til tross for at vi helt klart føler oss fornærmet og tråkket på - hva er det som legitimerer trusler om drap og juling?

Vi har nettopp vært vitne til hva som kan skje når et menneske får fred til å kreere sin egen virkelighet via konspirasjonsteorier, omdefinering av begreper og kreativ argumentasjon med store ord. Han har brukt år på å skape årsakssammenhenger som ikke er der, og hans prosjekt har dreid seg om det han har sett på som opplysning, ikke dialog og meningsutveksling.

På et tidspunkt må vi bestemme oss. Skal vi ødelegge oss selv, eller skal vi ta oss selv tilbake - ordene vi bruker, stedene vi besøker, bøkene vi leser. Skal vi virkelig bestemme at det er greit å komme med drapstrusler uten at det skal få noen følger? Ytringsfriheten er et fint flagg, hvis det ikke er vind så kveles vi - men er det for mye vind, hvis alt er lov og ingenting skal reageres på - så rives det i filler.

Mitt forslag er å ta alt på alvor, selv når det er veldig tydelig at trusselen er fremsagt i affekt - til og med ens egne bekjente i facebook. "Dem skulla hatt juling!" kan kanskje besvares med saklige argumenter om hvorfor dette er en dårlig løsning? Det er faktisk en ganske artig lek, å "lure" folk til å ha en saklig samtale når de helst bare vil stå og banke klubba si i nærmeste stein.


Hvis ikke dette går gjennom frister det kanskje med en anmeldelse? Vi nordmenn har alltid forstått når det har kokt ned til penger.

Ellers kan du lese denne: Når språk baner vei for massemord (DB.)

Tillegg: Demokraten-topp snakket om å drepe statsråder (VG)

Det er fint

Med brødre som reiser på sydenferie!

Lys i mørket

Levende lys ved Levanger kirke en fredag kveld i juli.

Jeg er så glad

for at jeg er en del av en nasjon som nå legger sin stolthet i å være tolerante og omsorgsfulle ovenfor hverandre, som søker dialog og forståelse, og som finner trøst i å være sammen - også på internett. På facebook finnes noen fine grupper, blant annet en til støtte for Geir Lippestad, og en til støtte for mamma Behring og familie. Jeg håper denne solidariteten med de som ufrivillig har blitt involvert eller frivillig har tatt på seg en tung oppgave varer. Det blir spennende å lese forskningsrapportene som jeg tror vil dukke opp, når våre kloke hjerner begynner å se på sosiale mediers rolle i fasen etter en katastrofe.

Virituelle hender kan også være gode å holde i, og det skal vi være glade for.

Stille natt

Døden og livet

Det har vært noen tunge dager siden fredag klokka halv fire. Jeg husker ikke om vi så på TV akkurat da eller hvordan jeg først fikk høre det, men da vi slo på TVen og nyhetene om eksplosjonen i Oslo ble rullet opp satt jeg bare og gapte, uten å egentlig forstå så mye. Hva er det som skjer? Skjer dette egentlig i det hele tatt?

Det gjorde det jo.

Og så kom meldingene fra Utøya...

Jeg har takket Gud så mange ganger for at ingen jeg kjenner eller er glad i er rammet av noen av disse hendelsene, og er også veldig takknemlig for at jeg greier å finne noe å takke Gud for oppi alt dette. Selv om jeg ikke er verken rammet eller praktisk involvert må jeg si at empatisenteret mitt har gått på høygir de siste dagene. Det er slitsomt, men tårene mine hjelper meg, det har vært så vondt å være vitne til - via media - alt som har skjedd. Men heldigvis greier jeg å huske at selv om jeg føler sorg så er det ikke min sorg.

Klemmene som har blitt gitt og som jeg har fått de siste dagene har vært ekstra varme. Å ta bussen gjennom Trondheim sentrum og vite at de aller fleste menneskene jeg så med stor sannsynlighet tenkte på det samme som meg var utrolig sterkt. Samlingen i sentrum mandag kveld var så god å være med på, særlig da Martin Engen gråtkvalt sa at det vi kunne gjøre nå, var å håpe og be.

Mine bønner går til Gud. De inneholder så mange hvorfor, men også mange takksigelser.

Tårene mine gjør at jeg ikke glemmer. Bønnene mine gjør at jeg ikke glemmer. Sorgen vi deler gjør at vi ikke glemmer.

Jeg for min del vet ikke om jeg egentlig har blitt så mye mer nasjonalistisk eller patriotisk av dette, som det kan se ut som en del har blitt. Jeg har mer fått øynene opp for menneskene rundt meg, menneskene som bor i landet mitt. Jeg må si, at hvis det kan komme noe positivt ut av dette, så må det være at vi som befolkning virker å ha blitt mer menneskelige. Ja, vi har følelser, kanskje vi kan kvitte oss med stempelet vi har fått hvor vi omtales som et "kaldt folkeslag". Vi må holde fast på dette varme som har dukket opp mellom oss, dette som gjør at vi ser hverandre.

VG sier "Hold hender". Jeg sier IKKE SLIPP!

Grilling!

Godt å tenke på noe annet:)

Jøm-i! :D

Fotovideo stand

Ørret i panna!

Idyll

Markjordbær

Word.

Stats

Noen ganger er det snedig å titte innom statistikken på bloggen, bare for å se hvor mange som er innom innimellom. Det er ikke så himla mange (heldigvis) og de aller fleste befinner seg i Norge - som forventet - men se! Jeg blir lest i andre land også! Stats (koblet opp mot Google sin tjeneste såvidt jeg har skjønt) lister opp flere ulike land. Dette er for "all time":

Fordel dette på ca 1000 innlegg og det er lett å se at bloggen min er for...ehm, spesielt interesserte? Hahaha:D Noen av disse er jeg temmelig sikker på hvor kommer fra, men Taiwan? Sørkorea? For å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på klikkene fra Sverige eller UK heller, men det kan jo være noen som bare har rotet seg bort på internettet?

Men, all fun aside, dette har også en litt skummel side ved seg. Det jeg ser på som en uskyldig tulleblogg, blir faktisk lest av ikke bare et par mennesker jeg vet jeg ikke vil ha noe med å gjøre, men også av mennesker jeg ikke aner hvem er.

Er det på tide å passordbeskytte herligheten? For å beskytte meg selv, slik at ingen andre enn de spesielt invidde får nyte godt av min fantastiske humor og mine kreative innlegg? Skal denne fornuftens høyborg legges under lokk?

Jeg nevnte det vel i innlegg 1008 eller noe sånt (!), at jeg vurderte å gjøre noen endringer. Jeg tror jeg løy, for saken var vel mer at jeg var i gang med en prosess hvor jeg vurderte å vurdere å gjøre noen endringer. Så nå skal jeg virkelig vurdere det! Å vurdere det altså.

Sommer

er herlig. I beste se-så-flott-liv-jeg-har-blogger-stil skal jeg nå liste opp alt jeg har gjort de siste dagene. Vel...ikke alt, dusjing og påkledning er vel ganske selvsagt...og dobesøkene er kanskje ikke så interessante...men jeg skal se om jeg ikke får med noe om hva jeg har spist! Det er alltid interessant. Altså;

Jeg har vært tre dager i vakre Flatanger, hvor dagene har bestått av badeforsøk i verdens kaldeste hav, skjellplukking, grilling av pølser, en utrolig god hvitløksmarinert fåreting (ytrefilet? Anbefales), burgere og diverse (se der fikk jeg med maten gitt!), spising av "snavvel" som vi kaller det her i barteland og ikke minst en kort, men etterlengtet fisketur hvor makrellen formelig spratt oppi båten. Årets første multer og blåbær fant jeg også, og delte ikke med noen! Moahaha!

I går (o yes, there's more) kjørte vi ut til "Borterørret", hvor det åpenbarte seg et langfjære med bare sand! Det var jo himmelen å sette sine bare føtter på den grunnen, i motsetning til ei vanlig trøndersk fjære som stort sett består av skarpe ting man får vondt av å gå på. Her ble det også grilling, og mer blåbær, selv om den ikke var helt moden enda.

I dag (puh...nå begynner jeg å bli lei) tok min kjekke lillebror (den største) oss med ut i båt, og selv om vi fisket i nesten 4 timer ble det bare med en mellomstor storsk hjem. Bror dro selvfølgelig opp den største, en temmelig medtatt 5-kilos torsk (den var diger!) som jeg tror bare var glad for å forlate dette livet egentlig. Det er ikke normalt å ta fisk på 1 meter opp i båten så enkelt, og den hadde tydelige merker på skinnet av råte eller noe annet dritt. Måsen ble også skuffa, den var jo alt for stor til at det ble noe for dem å raske med seg. Jeg trodde et øyeblikk at jeg hadde fått syketorskens spreke storebror på kroken, men det viste seg å være bunnen av fjorden. Og den er det ganske vanskelig å få ombord i båten.

Jeg har med andre ord fått trening i å gjøre opp fisk igjen, i tillegg til at det er stas å ordne opp selv finner jeg en slags syk, primitiv glede av å rive innvollene til fisken ut med bare nevene og vite at JEG SKAFFE MAT! UGH! Jepp. Jeg hadde nok blitt en god huleboer!

Sjokoladetrollet!

Slik ser han altså ut. Og han har sjokolade mellom tærne! Det kreative hjørnet i bhg i dag altså.

closeup!

Cursed aztec gold

Yarr! Se hva jeg fant på vikingfestivalen på Egge i Steinkjer i helga! Midt mellom sølv og bronse, smykker og brosjer plukker kjæresten fram denne til meg. Og mens jeg står der med den i handa og tenker noe i retning "Haha, ja dette var jo artig!" begynner selgeren å fortelle om da han jobbet på settet til den første Pirates of the Caribbean-filmen og tok med seg ca 120 mynter derifra da jobben var gjort. Visstnok selger de kun én mynt per festival, som en slags intern spøk. Han viste frem mobilbilder av Hogwarts-toget fra Harry Potter, mot en helt ekte greenscreen, for å vise meg at han jobbet med film, og midt oppi alt dette begynte jeg å legge merke til de sultne blikkene fra andre besøkende rundt meg...og så slo jeg til.

Jeg har googlet vettet av meg siden for å finne ut av hvor autentisk den egentlig er, en noe vanskelig jobb med tanke på at jeg ikke aner navnet på mennesket jeg kjøpte den av. Så langt har jeg i det minste funnet ut at den ligner veldig på myntene som faktisk ble brukt i filmen, men spesielt en detalj er avvikende: det som skal være to små beinbiter under haka til skallen.

Denne mynten er støpt i messing, og jeg vet for lite om den prosessen til å si noe om det kan oppstå avvik. Dette er jo ikke snakk om en av "hovedmyntene", men mest sannsynlig en skattemynt eller en backup for en skattemynt.

Han fortalte morsomme fakta som at de myntene Johnny Depp hadde var sprayet med gullspray, og at når apen hadde mynten var den av plast - ellers hadde de fått dyrevernere på nakken.

Konklusjonen så langt er vel at jeg er 99% sikker på at det han fortalte er sant, og at jeg faktisk er eier av en ordentlig, autentisk, ekte bit metall som på et eller annet vis ihvertfall har vært i en slags nærhet av Jack Sp...jeg mener Johnny Depp.

Eventuelt er det noen som har seg en god latter akkurat nå, og sier noe i retning "There's one born every minute...."

Vikingfestival

...

In the name of science

"E den død?"
"Nei. Den har mista livet sitt!"

Javel. Tangsprellen spreller ikke mer. I vitenskapens navn ble den rykket fra sitt hus under tanget, i nysgjerrighetens iver ble den puttet i en blå kopp og vist fram til alle som ville se, mellom undersøkende hender mistet den "svømmegreia" si. Da lager vi en grav, full av maur som kan passe på den. Skriver på steinen med en kullbit fra grillen, og pynter med blomster, kongler og en sopp. Der kan fisken ligge, mens vi fantaserer om fiskehimmelen.

"Ja, no for den te fiskehimmelen da." Fin lek, selv om døden er vanskelig å forstå. "Sov godt lille fisk", sier jeg, og kommer ikke på hvor dumt det er å si det før mor vennlig irettesetter. Så mye å tenke på! Selvfølgelig sover den ikke.

"Ska vi ta den opp å sje på den?"

MacGyver-moment

Kitty says: Shuddup.

Ella og jeg er venner. Når jeg kommer på besøk kommer hun løpende. Jeg hører det klirrer i den lille bjella i det hun hopper ned fra gelenderet til verandaen hos naboen, eller kanskje fra klorestativet inne. Noen ganger mjauer hun høyt, og spør om jeg har godbiter, eller bare klager sin nød etter en lang dag med soving og fuglejakt og mobbing av nabokattene. Hun kommer, selv om hun vet at hun sjelden får kos, at hun rare der med brillene bare smiler og blir myk i stemmen og noen ganger blir med på lek ihvertfall. Denne dagen satt Ella og jeg og ventet på at husets egentlige eiere skulle komme hjem (for sånne venner har jeg, jei :D ) og Ella ville sove og jeg ville fotografere. Da ble det bare dette blikket, som jeg synes sier alt: Hold kjeft. Jeg. vil. sove.

:D

Mjau!

Denne pusen besøkte oss på lekeplassen i dag, så kosete men ikke egentlig interessert i å bli fotografert i det hele tatt. Jeg greide å holde meg unna kosinga (allergisk som jeg er), men ikke fotograferinga!

Hjemmelagde kjeks med is!

I luv it!

Leo!

Luka 1 år!

På onsdag inviterte jeg meg selv i minibursdag til en av mine mest hårete venner, ettåringen Luka! Han fikk åpne gaven selv, og sprang så fornøyd avsted da han plukket ut leken at stakkars leketante nesten ble rørt! Med det sagt, dette er da en -bade-leke, men det var ikke så farlig - det tok ikke mange minuttene før ettåringen satt og spyttet bomull, haha:D

Yeeee bursdagsgave :D

Storesøster Ella var ikke helt i slag, hun hadde visst fått et stikk eller noe over det ene øyet.

Ser du på'a?

Bare kløøøøøø meg!

Ja, nå har du lagt vekk den fine badeleken som jeg bet hull i - får jeg leke med _denne_ da?

Ah. Jeg elsker sånne pelsdotter :) (selv om nesen min ikke gjør det. Sukk.)

På tur!

Rev?

Møøøøødeller!

Endelig fikk jeg tatt den turen for å fotografere kyrne som er rett borti hogget her (takk frk. M! ;) Det var en gruppe med kviger, som viste seg å være utrolig nysgjerrige på oss. Vi måtte avslutte før vi hadde tenkt pga. tiltagende regn, men det ble da noen øyeblikk.

"I like big butts and I cannot lie..." :D

Har du noe godt til meg kanskje?

Det hadde du ikke nei. I got my eye on you! Kjiping.