Sommer

er herlig. I beste se-så-flott-liv-jeg-har-blogger-stil skal jeg nå liste opp alt jeg har gjort de siste dagene. Vel...ikke alt, dusjing og påkledning er vel ganske selvsagt...og dobesøkene er kanskje ikke så interessante...men jeg skal se om jeg ikke får med noe om hva jeg har spist! Det er alltid interessant. Altså;

Jeg har vært tre dager i vakre Flatanger, hvor dagene har bestått av badeforsøk i verdens kaldeste hav, skjellplukking, grilling av pølser, en utrolig god hvitløksmarinert fåreting (ytrefilet? Anbefales), burgere og diverse (se der fikk jeg med maten gitt!), spising av "snavvel" som vi kaller det her i barteland og ikke minst en kort, men etterlengtet fisketur hvor makrellen formelig spratt oppi båten. Årets første multer og blåbær fant jeg også, og delte ikke med noen! Moahaha!

I går (o yes, there's more) kjørte vi ut til "Borterørret", hvor det åpenbarte seg et langfjære med bare sand! Det var jo himmelen å sette sine bare føtter på den grunnen, i motsetning til ei vanlig trøndersk fjære som stort sett består av skarpe ting man får vondt av å gå på. Her ble det også grilling, og mer blåbær, selv om den ikke var helt moden enda.

I dag (puh...nå begynner jeg å bli lei) tok min kjekke lillebror (den største) oss med ut i båt, og selv om vi fisket i nesten 4 timer ble det bare med en mellomstor storsk hjem. Bror dro selvfølgelig opp den største, en temmelig medtatt 5-kilos torsk (den var diger!) som jeg tror bare var glad for å forlate dette livet egentlig. Det er ikke normalt å ta fisk på 1 meter opp i båten så enkelt, og den hadde tydelige merker på skinnet av råte eller noe annet dritt. Måsen ble også skuffa, den var jo alt for stor til at det ble noe for dem å raske med seg. Jeg trodde et øyeblikk at jeg hadde fått syketorskens spreke storebror på kroken, men det viste seg å være bunnen av fjorden. Og den er det ganske vanskelig å få ombord i båten.

Jeg har med andre ord fått trening i å gjøre opp fisk igjen, i tillegg til at det er stas å ordne opp selv finner jeg en slags syk, primitiv glede av å rive innvollene til fisken ut med bare nevene og vite at JEG SKAFFE MAT! UGH! Jepp. Jeg hadde nok blitt en god huleboer!