Fair trade

Det var med tungt hjerte jeg leste dagens artikkel i Aftenposten; "Barn er kakao-slaver". Barnearbeid er jo dessverre ikke et ukjent fenomen, men det har faktisk aldri falt meg inn at barn utnyttes for å produsere noe av det jeg liker best her i verden: sjokolade.

På vei til jobb i dag begynte jeg først å lure på hvilke sjokolader og eventuelt produsenter jeg skal slutte å kjøpe av fra nå av, i et slags krampeaktig "Jeg må da gjøre noe!" Så fløy tankene over til dette med Fair Trade, og hvorfor i all verden ikke oppkjøperne av kakao gjør noe sånt! For det må jo løse alle problemene...det er bare det at det gjør det ikke. Jeg blir så uendelig trist ved tanken på at Fair Trade fortsatt, i 2010, strengt tatt ikke er mer enn en kuriositet!

Sett dette merket før?

Det finnes heldigvis små utsalg rundt omkring, og nettbutikker som friendsfairtrade.no, men hva er egentlig grunnen til at ikke flere varer i butikken vår har dette merket? Det er jo egentlig hårreisende at man faktisk kan velge - fra samme hylle - om man vil ha fairtrade eller ikke! "Vil jeg ha mat som er laget av underbetalte, utnyttede mennesker (kanskje barn), men som er litt billigere for meg, eller ikke?" Hmm...

Jeg fant en artikkel fra 2006, hvor Jan Gustav Andersen, den gang administrerende direktør i Kaffehuset Friele, sier til Aftenposten:

- En del av kaffen vi kjøper kommer fra såkalte sertifiserte farmer. Da betaler vi en høyere pris enn vi ellers måtte gjøre. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi er vårt ansvar bevisst. (Artikkel her.)

Riiight. Ja nemlig: riiight. Direkte oversatt: Det handler om penger. Billig for oss, billig for deg!

Jeg blir kvalm. Av verden, av Norge, av meg selv som tross alt lever i dette landet og blindt kjøper det aller meste jeg har lyst på uten tanke for menneskene som står bak.

Jeg kan nok ikke redde verden, men jeg kan handle fairtrade!