Fin tur på et par timer, med litt regn og sjøgang. I'm gonna be dizzy tonite! Herlig liv! :D
30.8.09
Masse sild!
Fin tur på et par timer, med litt regn og sjøgang. I'm gonna be dizzy tonite! Herlig liv! :D
27.8.09
26.8.09
25.8.09
21.8.09
..?
Jeg må ta buss fordi toget er innstilt på strekningen, og her kjører toget parallellt med bussen. Hæ?
19.8.09
Man har observert...
...at dagbladet.no skriver om et homofilt par som ble trakassert og utsatt for vold av en muslimsk mann da de gikk hånd i hånd på Grønland, en bydel i Oslo. Dagbladet har intervjuet en muslim, som sier at homofile ikke bør få holde hender offentlig på Grønland. Og til slutt nyheten om at homoparaden skal legges til Grønland neste år, hvis det lar seg gjøre.
Det siste synes jeg forsåvidt er unødvendig, for dette handler vel ikke egentlig om muslimenes forhold til homofili? Det handler om innvandreres forhold til Norge, deres holdninger til norsk lov og det norske samfunn...gjør det ikke? Jeg skulle ønske det handlet om det. Ikke på en "alle som er dumme kan reise hjem til det dumme landet sitt og være dumme der"-måte, men en "hva kan vi gjøre for å bedre utdanningen av alle som kommer innreisende til Norge, og hvordan kan vi tilpasse det til de enkeltes situasjon"-måte.
Nå har det seg slik at jeg kjenner et par innvandrere, av den FrP-vennlige sorten. Det vil si, hvite i huden. De kommer fra land vi har hørt om, med religioner vi forsåvidt kan tolerere, og selv om de snakker litt anneledes enn oss er det ikke så anneledes. Vi tar imot dem med åpne armer...eller gjør vi det? Min venn, som jeg er sikker på er mer informert om europas politiske tilstand enn en hvilkensomhelst norsk ordfører, må ha 15 - femten! - timer sammfunnsfag. Mine venner som kommer til trøndelag lærer kun bokmål,- og er overlatt helt og holdent til seg selv å lære våre snedige variasjoner, slang og uttrykk, som vi alle vet at kan svinge stort selv over korte avstander (Trondheim - Verdal, for å ta et eksempel). Er man gift med en nordmann uten å ha norsk statsborgerskap må man etterhvert reise ut av landet og søke familiegjenforening for å få være sammen med familien i Norge. Familiegjenforening! Med sin egen familie!
Jeg har alltid ment at Norge bør gjøre noe med innvandringspolitikken. Det betyr ikke "kaste ut alle som er anneledes" som er det stempelet jeg helt og holdent holder over FrP i disse dager, og det betyr ikke "full innvandringsstopp", som visse "partier" det ikke er verdt å nevne ønsker.
Det betyr ganske enkelt en gjennomgang av hvem er det vi tar imot, har vi apparatet til å ta imot dem - i min verden handler det like mye om husrom som om utdanning, både faglig og samfunnsmessig - og må systemet virkelig være så tungrodd? Ser staten Norge menneskene i det hele?
Så jeg vil snu litt på flisa, og stoppe "de har fått komme til Norge og bør være så utrolig takknemlige for det"-tankegangen, og heller si
Hurra! Vi i Norge er så heldig stilt at vi ikke bare er et attraktivt arbeidsmarked, men også et veldignet fristed for tusenvis av mennesker på flukt. Hva kan vi gjøre for å møte disse menneskene, bli kjent med dem, og gjøre dem til sterke ressurser både for seg selv og for oss?
Eller kanskje vi har kommet til et punkt hvor vi må beklage til resten av verden, og si at vi tar oss rett og slett ikke råd til å ta imot flere flyktninger. Billige polakker kan vi gjerne få da, de trenger ikke snakke norsk en gang så lenge de er villige til å jobbe for ingenting. Vi har ikke plass, kan vi si, vi skal plante mer skog isteden. Det er finanskrise, kan vi si, så vi har ikke råd til å være medmennesker. Vi har nok med oss selv, kan vi si, alle vet jo at nordmenn er kalde. Vi skal på hyttetur, kan vi si, og det er det ikke plass til så mange. Kanskje bare en liten polakk, hvis han kan ta oppvasken?
Det siste synes jeg forsåvidt er unødvendig, for dette handler vel ikke egentlig om muslimenes forhold til homofili? Det handler om innvandreres forhold til Norge, deres holdninger til norsk lov og det norske samfunn...gjør det ikke? Jeg skulle ønske det handlet om det. Ikke på en "alle som er dumme kan reise hjem til det dumme landet sitt og være dumme der"-måte, men en "hva kan vi gjøre for å bedre utdanningen av alle som kommer innreisende til Norge, og hvordan kan vi tilpasse det til de enkeltes situasjon"-måte.
Nå har det seg slik at jeg kjenner et par innvandrere, av den FrP-vennlige sorten. Det vil si, hvite i huden. De kommer fra land vi har hørt om, med religioner vi forsåvidt kan tolerere, og selv om de snakker litt anneledes enn oss er det ikke så anneledes. Vi tar imot dem med åpne armer...eller gjør vi det? Min venn, som jeg er sikker på er mer informert om europas politiske tilstand enn en hvilkensomhelst norsk ordfører, må ha 15 - femten! - timer sammfunnsfag. Mine venner som kommer til trøndelag lærer kun bokmål,- og er overlatt helt og holdent til seg selv å lære våre snedige variasjoner, slang og uttrykk, som vi alle vet at kan svinge stort selv over korte avstander (Trondheim - Verdal, for å ta et eksempel). Er man gift med en nordmann uten å ha norsk statsborgerskap må man etterhvert reise ut av landet og søke familiegjenforening for å få være sammen med familien i Norge. Familiegjenforening! Med sin egen familie!
Jeg har alltid ment at Norge bør gjøre noe med innvandringspolitikken. Det betyr ikke "kaste ut alle som er anneledes" som er det stempelet jeg helt og holdent holder over FrP i disse dager, og det betyr ikke "full innvandringsstopp", som visse "partier" det ikke er verdt å nevne ønsker.
Det betyr ganske enkelt en gjennomgang av hvem er det vi tar imot, har vi apparatet til å ta imot dem - i min verden handler det like mye om husrom som om utdanning, både faglig og samfunnsmessig - og må systemet virkelig være så tungrodd? Ser staten Norge menneskene i det hele?
Så jeg vil snu litt på flisa, og stoppe "de har fått komme til Norge og bør være så utrolig takknemlige for det"-tankegangen, og heller si
Hurra! Vi i Norge er så heldig stilt at vi ikke bare er et attraktivt arbeidsmarked, men også et veldignet fristed for tusenvis av mennesker på flukt. Hva kan vi gjøre for å møte disse menneskene, bli kjent med dem, og gjøre dem til sterke ressurser både for seg selv og for oss?
Eller kanskje vi har kommet til et punkt hvor vi må beklage til resten av verden, og si at vi tar oss rett og slett ikke råd til å ta imot flere flyktninger. Billige polakker kan vi gjerne få da, de trenger ikke snakke norsk en gang så lenge de er villige til å jobbe for ingenting. Vi har ikke plass, kan vi si, vi skal plante mer skog isteden. Det er finanskrise, kan vi si, så vi har ikke råd til å være medmennesker. Vi har nok med oss selv, kan vi si, alle vet jo at nordmenn er kalde. Vi skal på hyttetur, kan vi si, og det er det ikke plass til så mange. Kanskje bare en liten polakk, hvis han kan ta oppvasken?
17.8.09
Er det for lite drama?
Jeg har sett "Becoming Jane Austen", og er trist/forelska/lykkelig/fortvila. Filmen er, som "Pride and Prejudice" (en av mine favoritter, for øvrig) eller "Wuthering Heights"- for å nevne noen - en fremvisning av intens kjælighet - av den typen som aldri aldri aldri dør. Kjærlighet som overvinner alt, kjærlighet som driver en mann til å grave opp sin døde elskede, og nå i denne filmen kjærlighet som ikke overvinner en damn shit bortsett fra tidens tann og de to elsker hverandre kontinuerlig, hele tiden, til tross for at de aldri aldri aldri kan få hverandre.
Sånn er det bare ikke i dag. Ingen fedre som sier "Du får ikke gifte deg med henne, hun er for fattig" eller "av for lav byrd", ingen mødre som maser på døtrene sine om å finne en ektemann for å sikre fremtiden deres. En kvinne i dag er ikke mindre verdt om hun gjør karriere, tvert imot! En mann i dag kastes ikke til side selv om han ikke er "gammel-rik" som det heter når man arver rikdom i familien. Vi har det enkelt, hva?
Men konklusjonen må vel være at nei, det er ikke for lite drama. Det er akkurat like mye som før, bare satt i en annen tid og i en annen verden. Helten kommer ikke ridende på en hest i siste sekund for å overbevise sin kvinne om at dette er det eneste rette. . .men kanskje kommer han kjørende?
Romantikken er død. Lenge leve romantikken!
Sånn er det bare ikke i dag. Ingen fedre som sier "Du får ikke gifte deg med henne, hun er for fattig" eller "av for lav byrd", ingen mødre som maser på døtrene sine om å finne en ektemann for å sikre fremtiden deres. En kvinne i dag er ikke mindre verdt om hun gjør karriere, tvert imot! En mann i dag kastes ikke til side selv om han ikke er "gammel-rik" som det heter når man arver rikdom i familien. Vi har det enkelt, hva?
Men konklusjonen må vel være at nei, det er ikke for lite drama. Det er akkurat like mye som før, bare satt i en annen tid og i en annen verden. Helten kommer ikke ridende på en hest i siste sekund for å overbevise sin kvinne om at dette er det eneste rette. . .men kanskje kommer han kjørende?
Romantikken er død. Lenge leve romantikken!
Takk og farvel, Nemi
Nå erter jeg nok på meg flere enn en leser, men det har seg altså slik at jeg kjøpte siste Nemi i går. En gang i tiden kjøpte jeg Nemi for Nemi, nå de siste årene har jeg kjøpt Nemi mest for biseriene, som kan være riktig vakre. Men Nemi...ta en titt på forsida av dette nummeret, bare! Det virker som Lise har kastet alt hun kan om kroppens anatomi på båten i 80% av tegningene sine! På side 4 har hun også tegnet et "vakkert" portrett av Nemi i helfigur - og det blir bare så latterlig vet du, når hun legger såpass i skyggeleggingen som hun faktisk gjør. Det ser ut som hun prøver for hardt, og liksom ikke får det helt til. Minner mer om en selvlært tegner som kun høster kred hos sine venner, fordi fagmiljøet ser at dette er totalt på bærtur. Jeg lurer på om jeg skal sende Lise ei sånn lita tredukke som de har på Ciro, så hun kan se at armene når lenger ned på kroppen enn hoftene.
Suuukk.
Suuukk.
16.8.09
15.8.09
14.8.09
Aiko
Jeg er på hyttetur, og storkoser meg! Dette er min nye venn, Aiko! Verdens snilleste golden retriever!
13.8.09
12.8.09
11.8.09
Public Enemies
Søndag ble det "Public Enemies" på Verdal kino, og du verden...det var en blandet opplevelse må jeg si.
Det beste først: skuespillerne. Johnny Depp presterte som vanlig bra som gentlemansskurk (for det har vi jo ikke sett før), og Christian Bale hadde også sine øyeblikk. Storyen er god, og toppen av kransekaka er jo at den er basert på en sann historie.
Og her er stikkordet som sender filmen utforbakke for min del; "basert på en sann historie" altså. Store deler av filmen minner meg mest om lavbudsjetts rekonstruksjoner i kjent BBC-stil fra 90-tallet - håndholdt kamera, usannsylig klipping, malplassert musikk, tilsynelatende null filtring - og verst av alt: tidvis et preg av null planlegging skuddmessig (spesielt i de håndholdte sekvensene). Det vil si "nei jeg har ingen plan, bare la kamerafolka finne skuddene selv, og OI! det var en kul en! Den tar vi!"....i kjent...vel...jeg har vært med på det selv før, for å si det sånn. Artig når man er student, kanske ikke så kult når man skal leke profesjonell. Lyden var også en lett kjøretur i fjellheimen i en bil fra 1700-tallet totalt uten kontroll, men det kan jo ha vært kinoen sin feil. Store volumforskjeller altså, for å nevne noe.
Persongalleriet var også noe av det mest forvirrende jeg noen sinne har sett i en film,- så utrolig mye folk! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg tenkte "Hæ? Hvem er det?", for eksempel når helten tar et følelsesladd farvel med det som visstnok var hans beste kompis (?) og så var det noe med et tog og mafiaen og en politimann eller var det to...jegeh....ga opp, rett og slett.
Selvfølgelig hadde filmen sine lyspunkter teknisk også (det vil si alle gangene jeg IKKE tenkte over hvordan de hadde filmet det...slik det strengt tatt skal være), men filmen reddes av skuespillerprestasjonene og den vannvittige storyen.
Nå er det sikkert noen som sukker oppgitt der ute, det er jo ikke noe nytt at en som har studert litt innen film tar på seg rollen som "hvis jeg hadde vært regissør hadde det blitt myyye bedre" - men seriøst. En tiåring kan si "jeg liker det" og trykke på record. For det er disse inntrykket jeg sitter igjen med, en blanding av fasinasjon for Johnny Depp og et økende ønske om å legge to kalde hender på skuldrene til regissør Michael Mann, se ham rett i øynene og spørre:
"MÅTTE du gjøre det SÅNN?"
(Nå skal det sies at schæresten, som så den samtidig med meg, ikke er like kritisk - og det er jo bra. Noen må jo like den! )
Det beste først: skuespillerne. Johnny Depp presterte som vanlig bra som gentlemansskurk (for det har vi jo ikke sett før), og Christian Bale hadde også sine øyeblikk. Storyen er god, og toppen av kransekaka er jo at den er basert på en sann historie.
Og her er stikkordet som sender filmen utforbakke for min del; "basert på en sann historie" altså. Store deler av filmen minner meg mest om lavbudsjetts rekonstruksjoner i kjent BBC-stil fra 90-tallet - håndholdt kamera, usannsylig klipping, malplassert musikk, tilsynelatende null filtring - og verst av alt: tidvis et preg av null planlegging skuddmessig (spesielt i de håndholdte sekvensene). Det vil si "nei jeg har ingen plan, bare la kamerafolka finne skuddene selv, og OI! det var en kul en! Den tar vi!"....i kjent...vel...jeg har vært med på det selv før, for å si det sånn. Artig når man er student, kanske ikke så kult når man skal leke profesjonell. Lyden var også en lett kjøretur i fjellheimen i en bil fra 1700-tallet totalt uten kontroll, men det kan jo ha vært kinoen sin feil. Store volumforskjeller altså, for å nevne noe.
Persongalleriet var også noe av det mest forvirrende jeg noen sinne har sett i en film,- så utrolig mye folk! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg tenkte "Hæ? Hvem er det?", for eksempel når helten tar et følelsesladd farvel med det som visstnok var hans beste kompis (?) og så var det noe med et tog og mafiaen og en politimann eller var det to...jegeh....ga opp, rett og slett.
Selvfølgelig hadde filmen sine lyspunkter teknisk også (det vil si alle gangene jeg IKKE tenkte over hvordan de hadde filmet det...slik det strengt tatt skal være), men filmen reddes av skuespillerprestasjonene og den vannvittige storyen.
Nå er det sikkert noen som sukker oppgitt der ute, det er jo ikke noe nytt at en som har studert litt innen film tar på seg rollen som "hvis jeg hadde vært regissør hadde det blitt myyye bedre" - men seriøst. En tiåring kan si "jeg liker det" og trykke på record. For det er disse inntrykket jeg sitter igjen med, en blanding av fasinasjon for Johnny Depp og et økende ønske om å legge to kalde hender på skuldrene til regissør Michael Mann, se ham rett i øynene og spørre:
"MÅTTE du gjøre det SÅNN?"
(Nå skal det sies at schæresten, som så den samtidig med meg, ikke er like kritisk - og det er jo bra. Noen må jo like den! )
3.8.09
Pusekatter
Facebooklesere må trykke på "view original post" for å se bildene.
To av de fem små nøstene til Blessa, som blir mer og mer lekne og nysgjerrige for hver gang jeg besøker dem. Den øverste er så utrolig nydelig, men er hakkekyllingen i familien...og det ble vel egentlig ikke så mye bedre av at jeg mistet den da jeg plukket den opp og forsøkte å kose...suuuukk. Den nederste er imidlertid en av de tøffe, den er ikke mye redd :)
Meeeeen jeg vil mye heller ha en hund. Læll sånn.
To av de fem små nøstene til Blessa, som blir mer og mer lekne og nysgjerrige for hver gang jeg besøker dem. Den øverste er så utrolig nydelig, men er hakkekyllingen i familien...og det ble vel egentlig ikke så mye bedre av at jeg mistet den da jeg plukket den opp og forsøkte å kose...suuuukk. Den nederste er imidlertid en av de tøffe, den er ikke mye redd :)Meeeeen jeg vil mye heller ha en hund. Læll sånn.
Naboprat
Jeg møter en nabo som er på tur ut med plastsøpla.
Han: * si noe komplett uforståelig*
Jeg: Ahaha...ha...ja...såeh...det er plastikk nå?
Han: Ja, det tømmes i morra!
Jeg: Ja, jeg får vel se om jeg har noe å hive ut da!
*gå hver sin vei*
Han: * si noe komplett uforståelig*
Jeg: Ahaha...ha...ja...såeh...det er plastikk nå?
Han: Ja, det tømmes i morra!
Jeg: Ja, jeg får vel se om jeg har noe å hive ut da!
*gå hver sin vei*
1.8.09
Abonner på:
Innlegg (Atom)