Det er skumt ute, kanskje er det kveld eller en grå sommernatt. I kjellerstuen hvor jeg bodde før står en gammel dame i rød kjole og insisterer på å bli der, mens kulene fyker rundt henne. Mel Gibson er farlig, han dukker og skyter, løper og skyter igjen. Drar den gamle damen med seg inn i kjellerboden og gjemmer henne, men hun forstår ikke at det er mennesker der i huset som vil skade henne. Så hun snakker, nærmest hyler litt, og Mel Gibson banner og blir sint og skyter mer.
De fire kriminelle som ville ta den gamle damen og Mel Gibson er sinte,- forslåtte, sønderskutte og sinte. De skal nok ta ham senere...
Mel Gibson står i et kontorlandskap ikke ulikt det gamle formgivingsrommet mitt på barneskolen, og får kjeft av sjefen sin i god gammeldags sint-redaksjonssjef stil. Mannen er da også Bjørnar Tromsdal, et egentlig veldig hyggelig menneske som jobber i Trønder-Avisa. Men her er han altså sjef, og han er sint på Mel Gibson mens resten av kontorlandskapet koker rundt ham.
Og så våkner jeg, og har vært Mel Gibson for en natt.
Sånn går no dagan...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar