Syk

I don't feel so good. Hoste, tett nese, slapp - symptomer sikkert gode 60% av landets befolkning har i større eller mindre grad akkurat nå. Men det vidunderlige med denne lett-versjonen av svartedauden jeg har pådratt meg er at hjemme i sofaen begynner jeg egentlig å føle meg ganske bra! Jeg kjeder meg, og begynner å fantasere om å rydde, lage noen kort, kanskje leke litt med decoupage-settet jeg nettopp har fått i posten. Jeg tenker at "Ja, det gjør jeg! Men først - dotur!". Jeg legger laptopen nøysomt fra meg på gulvet (stuebordet er fullt) og stabler meg ut av puter og dyne. Reiser meg, og begynner på de egentlig ikke så veldig lange 3,5 meterne det er fra sofaen min til toalettet. På veien rekker jeg å få med meg at det er 25% rabatt på all makeup hos Cubus, tenke "åh, hjelp..." når jeg ser at kanalen jeg har valgt (i ørska?) er FEM og reflektere over hvor mange episoder av Seinfeld jeg har sett siden mandag (og det er alt for mange med tanke på hvor lite jeg faktisk liker den serien). Needless to say (men jeg kommer til å si det nå likevel, selvfølgelig) - innen jeg er tilbake i sofaen er jeg like sliten som en ape på en stein (Thank you, Letterman!).

Nå, det som er så morsomt med denne situasjonen er at *PTRRRRRRRRRT* (<- høy lyd man lager med tunga, for eksempel for å simulere en motor, eller en fjert, om du vil.) (Og det er sikkert bare EN person i hele verden som kommer til å le av dette, om han i det hele tatt leser det da...haha!)

Well, it sucks. Så, denne er dedisert til alle dere som er syke der ute; forkjøla, influensa, skallethet - it covers you all! (Med forbehold om nødrim)

En gang for lenge siden
lang tilbake til fortiden
Bestemte en gruppe med menn
(ja du hørte riktig - kun menn, det må ha vært menn)
at nei så menn
HER er det jammen for varmt for mor
vi drar henne etter håret, med oss mot nord!
De kom til et gustent og forblåst land
langt i fra sol, palmer og lysebrun sand
Der fant de en hule og lagde et hjem
(Ja, var det ikke det jeg sa...MENN!)

De trosset vind og vær og bjørn
ute på åkeren tok de sin tørn
de bygde og rev ned og bygde igjen
for eksempel Trondheim.

Så til tross for sykdom og elendighet
fattigdom og høy barnedødelighet
Kloret de seg fast, disse staute menn
mens kvinnene ble igjen
kun for å ta vare på dem.

Så jeg har et forslag til NRK
den neste episoden de lager på
"Der ingen skulle tru
at nokon kunne bu"
Bare vis et kart med NORGE på!