Nå er jeg ferdig med boka, og ja, den elendige dama døde til slutt. De tre anti-heltinnene rakk å ha hvert sitt oppgjør med henne, var tøffe og sa nei- og da hadde ikke den mystiske Z noe mer å leve for. Forsåvidt en tilfredsstillende avslutning, men svært virkelighetsfjern. Hvor ofte hender det, her i den virkelige verden, egentlig at man får en sjanse til å ta et oppgjør med fortiden? Aldri. Eller nesten aldri. Fordi fortiden er glemt. Det var bare du som ble såret, og det har vi glemt. Vi vil ikke høre deg mase om det, for da husker vi våre egne sår. Jaja, dusteboka har ihvertfall ett godt poeng: det er ingen som tar ansvar for deg, du må gjøre dine egne valg og holde hodet over vannet- og forhåpentiligvis være stolt av det meste etterpå.
Haha, dagens tankefulle:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar