Workshop

Jeg lærer:)

Dovre!

Close, but no moskus.

Oppdal

Inge Krokan! (Eller egentlig krokann, men krokan er mye morsommere!)

Verdenstimen

Det er et par ting å si om dette bildet. For det første ble det tatt nærmere halv sju enn halv åtte, så jeg bomma altså med en time. På den andre siden ser byen like belyst (/mørk og trist) ut som vanlig, så det er ikke så langt fra sannheten.


Dette er ihvertfall Steinkjer, sett fra leiligheta mi:

Sleep tight!

God natt!

Og for dere som ikke skal opp halv sju i morratilig, les pixarbloggen for spennende news om kommende filmer!

Ønskeliste!

Jaaa, jeg vet det er mersom et HALVT ÅR til jeg har bursdag - men! Jeg ønsker meg:

Denne boka kommer som et resultat av nettsida http://postsecret.blogspot.com/ , og er full av kreativitet og hjertesukk. I love it :)


Note: "The Gashlycrumb tinies" er nok en smule morbid, og kan bli hard kost for noen om du plukker den opp i bokhandleren og forventer en koselig liten barnebok...

Lang lukkertid

Endelig noe morsomt med det fantastiske mobilkameraet!

I <3 painnkak

!

Dagens kulinariske

Center med jordbær, sitron og chili. Merkelig konsept, merkelig smak.

Dævva

Nå er jeg ferdig med boka, og ja, den elendige dama døde til slutt. De tre anti-heltinnene rakk å ha hvert sitt oppgjør med henne, var tøffe og sa nei- og da hadde ikke den mystiske Z noe mer å leve for. Forsåvidt en tilfredsstillende avslutning, men svært virkelighetsfjern. Hvor ofte hender det, her i den virkelige verden, egentlig at man får en sjanse til å ta et oppgjør med fortiden? Aldri. Eller nesten aldri. Fordi fortiden er glemt. Det var bare du som ble såret, og det har vi glemt. Vi vil ikke høre deg mase om det, for da husker vi våre egne sår. Jaja, dusteboka har ihvertfall ett godt poeng: det er ingen som tar ansvar for deg, du må gjøre dine egne valg og holde hodet over vannet- og forhåpentiligvis være stolt av det meste etterpå.

Haha, dagens tankefulle:D

Poop

Knis ^^

"Røverbruden"

Det er tittelen på boka jeg leser for tida. En ubestemmelig tittel og et ubestemmelig cover, og egentlig en ganske uinteressant beskrivelse av innholdet i den sedvanlige teaseren bak på bokomslaget. Det var den første boka jeg dro opp av en pose med bøker jeg har fått av de jeg leier hos, og jeg har egentlig ganske vanskelig for å legge fra meg en bok jeg først har plukket opp - uansett hvor umotivert jeg er til å begynne å lese den. Av en eller annen grunn liker jeg nemlig ikke samtidslitteratur (med samtid mener jeg ca. det meste på denne siden av...virkeligheten. Til nød etter andre verdenskrig.), kanskje fordi det blir for lite virkelighetsflukt?

Så, jeg åpner boka og begynner å lese, og da er det umulig å snu. Den eneste boka jeg kan huske å ikke ha fullført er Sofies Verden, den gangen jeg forsøkte å lese den var jeg nok alt for ung til å finne den interessant. Så jeg leser, om enn noe irritert.

Boka handler om tre damer, deres til forveksling like oppvekst (sviktende foreldre på alle kanter) og deres felles erfaring med en fjerde dame: Zenia. Zenia stjeler mennene deres, en etter en,- og er rett og slett en djevelsk figur.

Drama drama drama. Problemet med denne boka er at den går og går og går rundt grøten, og jeg blir så vannvittig utålmodig! Jeg skumleser sidene for å komme gjennom ale barndommene, alle opplevelsene, alt som liksom skal forsvare hvorfor de tre kvinnene er som de er - og til syvende og sist (håper jeg) - forklare fenomenet Zenia.

Nå er jeg nesten ferdig med den elendige boka, og nei, det har enda ikke skjedd én eneste ting som har forklart noe som helst. Jeg kjenner at jeg er rasende på Zenia, som ødelegger så mange liv - og litt skremt, fordi hun faktisk er en sannsynlig person. Jeg har kjent folk jeg lett kan se for meg at kan være som henne - noen kaldt, kynisk beregnende, og noen skjult bak en slags dumhet, hvor de gang etter gang legger seg etter menn som allerede er i forhold og samtidig sipper over at "hvorfor er kjærlighet så vanskelig" og vil ha sympati.

Åh...jeg gleder meg til jeg er ferdig med denne boka... I neste post skal jeg spoile hele slutten for dere, sånn at ingen av dere trenger å kaste bort tid med å lese den.

Hvordan

sier man noe til noen man ikke kan snakke med? Og, strengt tatt, ikke egentlig vil snakke med? Når gamle skjeletter skramler ut av skapet, og man kjenner at man har noe uoppgjort med et menneske man ikke lenger kjenner? Jeg tror ikke på tankeoverføring eller å sende "vibrasjoner" eller "energi" ut i verdensrommet. Så kanskje løsningen er den samme som sist jeg møtte et menneske jeg følte meg sveket av; jeg lot som om jeg ikke så ham, gikk med hevet hode - og triumferte da dette mennesket krøp unna med halen mellom bena, antakelig for å fortelle sine venner at "Jeg så at hun så meg, men hun sa ikke noe!". Det er ikke ondskap, det er en forsvarsteknikk. Og for å være helt ærlig - det var fortjent.

Moar funneh

PLUSS- ny side: http://pictureisunrelated.com/ , som stort sett gir deg bilder i den kjente "WTF"-kategorien.

Beste forsøk ever

Jeg er drittlei av alle de dårlige "klikk her da vel"-annonsene i Facebook, spesielt de av typen "Du har FEM kjærlighetsbrev! Klikk HER for å lese dem!" - men denne tar kaka:

loool

Ah, come oooon...sammenlignet med feks. Seinfeld er dette HYSTERISK! Fra akvariet i Bergen btw.

Funfunfun!

I give you: foliebiten jeg nettopp brukte ca. ti minutter på å glatte ut, før jeg ble sliten (!) og gav opp.


Yeee! Neste prosjekt: middag..

Syk

I don't feel so good. Hoste, tett nese, slapp - symptomer sikkert gode 60% av landets befolkning har i større eller mindre grad akkurat nå. Men det vidunderlige med denne lett-versjonen av svartedauden jeg har pådratt meg er at hjemme i sofaen begynner jeg egentlig å føle meg ganske bra! Jeg kjeder meg, og begynner å fantasere om å rydde, lage noen kort, kanskje leke litt med decoupage-settet jeg nettopp har fått i posten. Jeg tenker at "Ja, det gjør jeg! Men først - dotur!". Jeg legger laptopen nøysomt fra meg på gulvet (stuebordet er fullt) og stabler meg ut av puter og dyne. Reiser meg, og begynner på de egentlig ikke så veldig lange 3,5 meterne det er fra sofaen min til toalettet. På veien rekker jeg å få med meg at det er 25% rabatt på all makeup hos Cubus, tenke "åh, hjelp..." når jeg ser at kanalen jeg har valgt (i ørska?) er FEM og reflektere over hvor mange episoder av Seinfeld jeg har sett siden mandag (og det er alt for mange med tanke på hvor lite jeg faktisk liker den serien). Needless to say (men jeg kommer til å si det nå likevel, selvfølgelig) - innen jeg er tilbake i sofaen er jeg like sliten som en ape på en stein (Thank you, Letterman!).

Nå, det som er så morsomt med denne situasjonen er at *PTRRRRRRRRRT* (<- høy lyd man lager med tunga, for eksempel for å simulere en motor, eller en fjert, om du vil.) (Og det er sikkert bare EN person i hele verden som kommer til å le av dette, om han i det hele tatt leser det da...haha!)

Well, it sucks. Så, denne er dedisert til alle dere som er syke der ute; forkjøla, influensa, skallethet - it covers you all! (Med forbehold om nødrim)

En gang for lenge siden
lang tilbake til fortiden
Bestemte en gruppe med menn
(ja du hørte riktig - kun menn, det må ha vært menn)
at nei så menn
HER er det jammen for varmt for mor
vi drar henne etter håret, med oss mot nord!
De kom til et gustent og forblåst land
langt i fra sol, palmer og lysebrun sand
Der fant de en hule og lagde et hjem
(Ja, var det ikke det jeg sa...MENN!)

De trosset vind og vær og bjørn
ute på åkeren tok de sin tørn
de bygde og rev ned og bygde igjen
for eksempel Trondheim.

Så til tross for sykdom og elendighet
fattigdom og høy barnedødelighet
Kloret de seg fast, disse staute menn
mens kvinnene ble igjen
kun for å ta vare på dem.

Så jeg har et forslag til NRK
den neste episoden de lager på
"Der ingen skulle tru
at nokon kunne bu"
Bare vis et kart med NORGE på!

Crazy ass asfalt

Bergen!

Jess, nå har jeg endelig vært i Bergen! Endelig, fordi jeg har igjen en god andel av kvoten min på lillesøsterbesøk de siste årene...men atså, endelig :) Fløy ned torsdag kveld, og hadde en kjempefin dag på fredag med søstra. Det var strålende solskinn, og vi gikk (gikk ja!) en tur opp på Fløien. Utsikten:


Utpå ettermiddagen ble jeg plukket opp av Jane og hadde en koselig kjøretur ut til Osterøy! (Pluss at jeg fikk sett nyleiligheta hennes, og det skulle jo bare mangle ettersom jeg ikke rakk å se den gamle da jeg var på besøk i november!) Der ble det max koselig gjensyn med vår emigrerte venninne fra Levanger, barna, mannen - og ikke minst den splitter nye lille nydelige babygutten deres.

Lørdag rusla vi og pappa som også var på besøk rundt i byen, og senere dro vi på besøk til fadderne mine som jeg ikke har sett på jeg veit ikke hvor mange år! Det er nære venner av familien ellers, og det var bare en kjempeflott kveld! Det ble to nye venner i facebook ;D

Søndag tok vi det bare helt med ro, og tidlig mandag morgen fløy jeg hjem igjen i noe redusert tilstand. Jeg var så livredd for å bli syk før jeg dro, men "slapp" liksom alt da jeg kom frem. Så i går og i dag har jeg ikke gjort noe mer strabasiøst enn å drepe diverse monstre i det fantastiske PC-spillet mitt. Satser på jobb i morra, for dette er kjedelig i lengden...og hvis det er noe som indikerer at man begynner å bli bedre er det at man kjeder seg. (Jeg mener, jeg har til og med vasket opp i kveld...! oO )

Så, håper alle får en fin - og frisk - uke! *host* fra meg :)

Dagens quote

Be fit for more than the thing you are now doing. Let everyone know that you have a reserve in yourself; that you have more power than you are now using. If you are not too large for the place you occupy, you are too small for it.

James A. Garfield (1831 - 1881)