Åhoi, nå er det lenge siden sist bloggpost! Mye har skjedd siden den gang (som tittelen indikerer), så here we go:
For tre uker siden ble Monica (tidligere avbildet i en snæksi kudrakt) endelig gift med sin Pål! Det var den varmeste dagen i hele sommer, det er jeg sikker på - og seremonien og festen etterpå var helt nydelig :) Jeg tok bilder hele dagen, det ble noen GB for å si det sånn. Her er et bilde av årets sprekeste brudepar:
(for ikke å snakke om årets tøffeste brudgom, som holdt ut hele dagen i dressen sin i varmen. Jeg er fortsatt imponert:D )
Etter dette jobbet jeg litt og hadde noen dager fri før turen gikk sørover mot Belgia. Jeg reiste helt alene (men fikk ikke noe "Jeg reiser alene skilt" i år heller), og tok fly først til Kastrup og så til Brussel. I Brussel fant jeg greit fram til toget, og turen gikk greit helt fram til vi kom til en av de TRE stasjonene i Brussel - og jeg fikk panikk. Hvilket resulterte i at jeg slettes ikke kom meg av toget der jeg skulle... Heldigvis er belgiere et folkeslag for seg selv, jeg blir fortsatt litt rørt når jeg tenker på all hjelpen jeg fikk :) Ingen ringere enn kongens egen gartner satt på toget ved siden av meg, og han hjalp meg så godt han kunne, både med å finne ut om jeg var på rett vei og småprate for å roe meg ned. Etter at han hadde gått av kom flere andre bort til meg og lurte på om det gikk bra, og forsikret meg om at dette gikk bra. Konduktøren var også veldig forståelsesfull da jeg forklarte at jeg ikke hadde billett helt fram, og jeg fikk til og med 0,50€ i avslag fordi jeg ikke hadde småpenger. Slå den, NSB!
Synes også jeg må nevne litt om selve bryllupet, ettersom et bryllup i Belgia ikke er helt det samme som et bryllup i Norge.
Dagen startet altså ganske tidlig, Linda dro til frisøren allerede klokken 7 (eller deromkring:). Forlover Karin og jeg sto opp en times tid senere, for frokost, fiffing og påkledning. I 10-tida kom Linda tilbake for å kle på seg kjolen, da hadde allerede to fotografer og en filmfotograf ankommet. Det er tradisjon i Belgia at brudgommen henter bruden hjemme hos foreldrene hennes, så Stijn kom ikke før en liten stund senere. Da fikk vi lunsj og de første flaskene med champagne ble åpnet. Etter fotografering i hagen ble vi hentet av en rød dobbeltdekker-buss (!) som kjørte oss til kirka og seremonien som startet klokka to.
Rød løper og rød buss!
Jeg synes spesielt seremonien var vakker, fordi brudeparets familie satt i en halvsirkel rundt dem hele tiden. Det var utrolig inkluderende, og ikke minst understreket det at ikke bare blir Linda og Stijn en familie, men familiene deres blir også knyttet sammen. Barna ble også tatt godt vare på, bl.a. hadde de fått hver sin leke i gave, og etter seremonien byttet de blomster mot godterier fra brudeparet. Jeg leste teksten min, og det gikk knirkefritt med unntak av at presten kom og rettet på mikrofonen, hehe.
Etter seremonien ble vi kjørt til festlokalet (i den samme flotte bussen), som faktisk lå midt på grensa mellom Belgia og Nederland. Jeg fikk altså en bitteliten tur til Nederland likevel:) Her fikk vi servert enda mer champagne (som for øvrig fløt ganske fritt gjennom hele dagen), og kanapeer. Jeg prøvde østers!!! Det var som å tygge en klump med sjøvann. Ikke fælt, men jeg tror neppe jeg kommer til å spise det igjen med mindre jeg føler for å imponere noen :)
Klokken åtte var det middag, ganske sent i forhold til norsk standard - men helt ok ettersom vi hadde spist kanapeer hele kvelden. Belgiere er ikke store på taler, men de har en veldig morsom tradisjon hvor man snurrer serviettene sine rundt og rundt og rundt gjennom en spesiell sang. Uforståelig, men artig :) (Vi nordmenn tok helt av på DDEs "Rai rai", so I guess we're even...) Middagen var storslått (for å si det sånn, når jeg blir rik skal jeg spise gåseleverpostei hele tida!!), og DJ Disco Dance holdt oss gående til langt på natt.
The happy couple :)Søndag var det hjemreise, og sjelden har jeg vel vært så glad for å se senga mi mellom alle kassene da jeg kom hjem like før ett på natta.
Så var det den nye jobben da! (I den grad en lærlingplass kan kalles jobb, i alle fall :) Jeg begynte på onsdag, med å hjelpe til med oppussingen av de nye lokalene til Fame. Fredag og lørdag holdt jeg åpent, og fikk ta imot kunder og vaske gulv. I går begynte de første fotograferingene, men jeg fikk ikke med meg så mye fordi jeg måtte passe "butikken". Fame er kun portrettfotografering, men det er veldig mange som kommer innom og lurer på om vi fremkaller bilder eller selger utstyr - spesielt fordi de som var der før gjorde det.
I dag var det offisiell åpning, og ledere i Fame fra hele landet var samlet i lokalene våre. Og så jeg da, som ikke rakk å skifte før folk begynte å ramle inn og tenkte at jaja, det gikk vel bra - måtte fram og få blomster!! Haha:D De var veldig fine! Men jeg er jo allergisk, så kjærestens foreldre fikk overta dem:)
Ingen tvil om hvem som holder til her! :)Torsdag skal jeg til Stjørdal for første arbeidsdag der, og må si jeg er veldig spent på hva som skjer. Foreløpig har dagene vært veldig preget av at studioet er nyoppusset og nyoppstartet, men jeg har allerede begynt å lære litt om hvordan ting fungerer i Fame. Jeg er utrolig stolt av å jobbe i norges råeste fotostudio! ;D
Stay tuned, det blir ikke like lenge til neste post!
Denne hadde jeg (nesten) glemt at jeg hadde! På bunnen av laptop-sekken lå den, dakar liten. Denne kjøpte jeg før sommeren en gang - og det er vel kanskje det lengste noe som inneholder sukker har overlevd i nærheten av meg. Yeeee :D
