Fazer: Gonuts with Dumle

Jess, nå har jeg i lengre tid spekulert i hva denne bloggen egentlig skal brukes til, og endelig har jeg landet på noe. Tatt mitt eksponeringsbehov i betraktning var det egentlig aldri noe alternativ å slutte med offentliggjøring av...diverse ting, så for å tilfredsstille den lille "Se Meg" eller hva vi nå skal kalle det som bor i meg vil jeg fra nå av satse på produkttesting. For å smalne det ned enda mer vil jeg fokusere på noe jeg kan (eller ihvertfall har litt...en del...ok, mye! erfaring med), nemlig sjokolade i ulike former. Andre usunne produkter kan selvfølgelig også få innpass, og kanskje noen sunne...under tvil. Først ut har vi altså:

Fazer: Gonuts with Dumle

Å teste et nytt produkt er alltid spennende, men å teste nye varianter av et produkt man kjenner godt kan være en utfordring. Her har vi altså Dumle, som jeg har spist siden jeg var barn, kanskje mest som kjærlighet-på-pinne. Jeg har alltid hatt et elsk-hat-forhold til Dumle; elsk, fordi den er god - og hat, fordi den alltid klistret seg til tennene og kunne være hard å tygge (bare innrøm det, du tygde dem du også!). Tilgivelsen ligger i at Dumle aldri har vært, eller forsøkt å være, sjokolade - det er karamell med sjokoladetrekk. Min initielle reaksjon da jeg satte tennene i dette produktet her for noen dager siden var altså ikke overraskende: hm...dette var litt kjedelig, gitt. Jeg fant liksom ikke den karakteristiske Dumle-feelen (klister i tennene), selv om Dumle-smaken helt klart er der.

Svaret er selvfølgelig å finne på posen. Dette er ikke, som man først kunne tro, Dumle med nøtter. Neida, dette er et nøtteprodukt (Gonuts) med Dumle! Og dermed faller det hele litt i fisk, for å si det sånn, men dommen blir som følger:

Smak: Dumle-delen er godkjent, nøttedelen er ikke. Nøttene gir ingen spesiell smak; det blir rett og slett litt kjedelig.
Konsistens: Mer i retning en skikkelig varm og myk Dumle som ikke klistrer, med litt tyggemotstand i nøttene.
Utseende: Det ser ut som en klump med karamell og nøtter og sjokolade må se ut...ikke tenk på det.
Anbefaling: Hvis du er en Dumle-elsker eller er veldig nysgjerrig; ja. Hvis du ikke er særlig begeistret for Dumle, eller ikke vil bruke penger på et kjedelig produkt bare for å kunne blogge om at du har prøvd det: nei.

Kort oppsummert: Hvis denne biten var i en mixet pose ville dette ha vært den som alltid ble liggende igjen til slutt.

Ulv

Det er ikke mye tid til å fotografere for tida, så jeg leter meg bakover i arkivet og finner noen små perler innimellom. Denne ulven lå og kosa seg i Namsskogan Dyrepark i sommer.

Something sepia

Vi har hatt springflo her også, med svært høy vannstand. Her har vannet sunket nesten en halv meter, slik at man kan gå ut til båtene i havna igjen.

Juleforberedelser

Jada, i går hagla og lynte det, i dag kom det snø i form av sludd i noen minutter. Nå er stormen Berit over oss, her oppe i høyden er det god styrke i noen av kastene må jeg si! Så i kveld ble det satt pepperkakedeig!

Bildene av selve deigen ble litt...deigete, får se om det blir noen bilder av pepperkakene i morra kanskje?

Ellers har jeg blitt fryktelig opptatt av å score husmorpoeng i det siste, men i dag begynte jeg å lure på om det egentlig er noen som holder regnskap her? Ikke jeg ihvertfall, selv om jeg er fryktelig stolt når jeg føler at det tikker inn noen poeng - men hvor mange poeng er egentlig en hjemmelaget pepperkakedeig verdt? Jeg tror det er i øvre sjikt av skalaen ihvertfall, men sikker er jeg ikke. Jeg finner vel ut av det en dag, kanskje den dagen jeg faktisk blir husmor (lenge til, slapp av), men noe sier meg at da er jeg kanskje ikke så opptatt av disse poengene lenger. Uansett, pepperkaker er nam og jeg er stolt av meg selv, og det skal man jammen unne seg å være innimellom!

Rrrrretro

Selv om dagene er fulle av lærerjobbing for tiden må man jo kose seg litt. Så jeg kjøpte neglelakk! To små beholdere på Cubus (25 for en, 39 for to), og begge fra øverste hylle - for det kunne Cubus garantere at var høstens moderne farger.

Så i dag har jeg vandret lykkelig rundt med en blank mørk lilla farge på neglene på venstrehanda, og en matt litt lysere lilla på høyre. I går hadde vi nemlig en sak i regionsavisa om press på utseende i videregående skole, så jeg bestemte meg for at i dag ville JEG bestemme hva jeg synes var fint. Bare så synd at ingen så det, jeg måtte fortelle det til folk i lunsjen...jaja, de lo i alle fall, og det var jo meningen.

Uansett - hva kan man gjøre med malte negler og et kompaktkamera? Jo, man tar et bilde i skikkelig moderne stil, og gjør det enda mer moderne! Det øverste sånn ca rett fra kameraet (altså...det er det sjelden. Bildene må jo fremkalles...ikke sant :) , og det nederste har en enkel standard gradient (brun-hvit-brun-hvit) fra PhotoShop satt til Soft Light (blending modes). Hipstaditt og hipstadatt, vi som har mobiltelefon fra juratiden må nøye oss med denne løsningen :)
(JA jeg vil ha iPhone...eller hva som helst som er smartere enn meg selv.)

Bursdagsfeiringer!

Vi har nesten ikke gjort annet enn å feire bursdager i det siste, i både min og kjærestens familie - for ikke å glemme forlovelsesfesten for lillebror og hans vakre forlovede. Kaker, brus og muffins opp og i mente. Nå forbereder vi oss på en runde nummer to, og lader opp til kakekalas både her og både der igjen når vi får bursdagsfeiringer på begge sider en gang til. Bildet er fra den siste doble bursdagsfeiringen her i huset, med appelsin- og sitronmuffins med hvit sjokolade - en fornøyelse så søt at jeg tror jeg baker noe annet neste gang. Men ganache med hvit sjokolade - DET! Det skal lages flere ganger. Omnomnom!

Fugl Føniks

Ser du fuglen som letter mot venstre bildekant? Jeg har brukt 1/800 sek., f1.4, 50mm. Er nok mer gunstig å bruke et zoomobjektiv med litt lengre brennvidder her, både med tanke på dybdeskarpheten (som blir vel smal på 1.4) og at det kan være greit å slippe å sitte med kameraet helt oppi peisen. God høst!

Magi i Levanger

Det er så deilig å være kreativ!

Fotografiets dag

I dag er det fotografiets dag, og jeg har ikke tatt et eneste bilde i hele dag! Imidlertid har jeg fotografert mye i det siste. Bildet ovenfor er vel en måned gammelt, blomster og lys som ble lagt ned foran Levanger kirke. Nedenfor noen minner fra helgs besøk i Namsskogan Dyrepark.

Mine!

Navneforslag?

Ingen personnavn. Loppa og lusa utgår, og den er heller ikke noe lynet- selv om ironi er kult. Forslag?

Kanelstua

I heart you!

Bruhøns

Woho:D

"Æ ska dræp dæ!"

"Derran bør bankes..."

Tomme trusler sagt i affekt, eller ord som bør taes på alvor?

En representant for firmaet som selger armbånd til inntekt for Utøya har mottatt drapstrusler. Når journalisten spør om han har anmeldt forholdene svarer han

"Hvorfor skal jeg det? Dette er jo bare mennesker som sitter i stua og er rasende." (adressa.no).

Vil vi ha det sånn? Ytringsfriheten gir deg som menneske en rett til å mene hva du vil og være sint på den du vil - men er dette unntaket som bekrefter regelen? Trusler om vold og i noen tilfeller også drap, sagt i affekt av mennesker jeg antar enten sliter med agressjons- og/eller kommunikasjonsproblemer, eller i beste fall har særdeles dårlig impulskontroll.

Det er nemlig normalt å ha ganske ekstreme, spontane tanker om ting vi opplever eller leser om, men de fleste av oss har innebygde sperrer som slår inn i løpet av brøkdelen av et sekund. Hele prosessen trenger ikke vare mer enn noen sekunder,- si at tantebarnet ditt nettopp har slått deg i ansiktet og løpt leende vekk, og du tenker at du skulle ønske du kunne hive hele ungen på havet - nei huff! Det mente jeg ikke... etterfulgt av dårlig samvittighet av varierende intensitet og lengde. Dette er helt normalt (selv om det ikke føles så bra alltid), og denne "Nei huff"-tanken er et sunnhetstegn, hjernen din fungerer sånn som den skal. Når denne prosessen derimot tar flere minutter, og involverer at man faktisk uttaler seg høyt om saken til et ganske fremmed menneske, da må man begynne å lure. Det er jo ikke uvanlig å uttale seg i noe ekstreme ordelag når man er i affekt, men både hjemme og i media er det ganske vanlig å se at unnskyldningene kommer timelig raskt tross alt.

Men hva skjer når vi leser en sak på nett, enten det dreier seg om armbånd eller fanatiske kristne fra USA - til tross for at vi helt klart føler oss fornærmet og tråkket på - hva er det som legitimerer trusler om drap og juling?

Vi har nettopp vært vitne til hva som kan skje når et menneske får fred til å kreere sin egen virkelighet via konspirasjonsteorier, omdefinering av begreper og kreativ argumentasjon med store ord. Han har brukt år på å skape årsakssammenhenger som ikke er der, og hans prosjekt har dreid seg om det han har sett på som opplysning, ikke dialog og meningsutveksling.

På et tidspunkt må vi bestemme oss. Skal vi ødelegge oss selv, eller skal vi ta oss selv tilbake - ordene vi bruker, stedene vi besøker, bøkene vi leser. Skal vi virkelig bestemme at det er greit å komme med drapstrusler uten at det skal få noen følger? Ytringsfriheten er et fint flagg, hvis det ikke er vind så kveles vi - men er det for mye vind, hvis alt er lov og ingenting skal reageres på - så rives det i filler.

Mitt forslag er å ta alt på alvor, selv når det er veldig tydelig at trusselen er fremsagt i affekt - til og med ens egne bekjente i facebook. "Dem skulla hatt juling!" kan kanskje besvares med saklige argumenter om hvorfor dette er en dårlig løsning? Det er faktisk en ganske artig lek, å "lure" folk til å ha en saklig samtale når de helst bare vil stå og banke klubba si i nærmeste stein.


Hvis ikke dette går gjennom frister det kanskje med en anmeldelse? Vi nordmenn har alltid forstått når det har kokt ned til penger.

Ellers kan du lese denne: Når språk baner vei for massemord (DB.)

Tillegg: Demokraten-topp snakket om å drepe statsråder (VG)

Det er fint

Med brødre som reiser på sydenferie!

Lys i mørket

Levende lys ved Levanger kirke en fredag kveld i juli.

Jeg er så glad

for at jeg er en del av en nasjon som nå legger sin stolthet i å være tolerante og omsorgsfulle ovenfor hverandre, som søker dialog og forståelse, og som finner trøst i å være sammen - også på internett. På facebook finnes noen fine grupper, blant annet en til støtte for Geir Lippestad, og en til støtte for mamma Behring og familie. Jeg håper denne solidariteten med de som ufrivillig har blitt involvert eller frivillig har tatt på seg en tung oppgave varer. Det blir spennende å lese forskningsrapportene som jeg tror vil dukke opp, når våre kloke hjerner begynner å se på sosiale mediers rolle i fasen etter en katastrofe.

Virituelle hender kan også være gode å holde i, og det skal vi være glade for.