Måsen består i hovedsak av komponentene lyd, fjær og skit. Måsens urasjonelle oppførsel når den har reir, altså at den stuper etter, skriker og skiter på alt og alle enten de er i nærheten av reiret eller ikke, kan spores tilbake til tiden hvor alle skapninger kunne fly, og kunne nå reiret uansett hvor de befant seg. Derfor er forbipasserende 10 meter under bygningstaket hvor måsen har reiret sitt per instinkt en trussel for måsen. Her velger vi å skylde på evolusjonen.
Måsus Irritatus - Høyt henger den, og stygg er den.
Det andre, og kanskje mest irriterende trekket, er helårs. Overalt der det er måser finner man dette fenomenet, og endelig er det forklart. Det er fortsatt like forbasket irriterende, men nå vet vi ihverfall hvorfor. Fenomenet kan best beskrives slik: En måse ser en brødskalk i grøfta og begynner å skrike, tilkaller på denne måten en hel haug med andre måser, og ender opp i en salig slosskamp om den stakkars smulen.
Og nå, til forklaringen. Det har seg nemlig slik, at ur-måsen hadde et ypperlig syn. Den kunne se et fiskehode fra 3000 meter høyde, og stupe ned med en slik presisjon at fiskehodet ikke skjønte noen ting før det var i lufta og oppspist. Nå, derimot, har ikke måsen på langt nær så godt syn. Faktisk kan måsens syn best sammenlignes med synet til en kattunge som nettopp har åpnet øynene. Problemet er, at det vet ikke måsen. Det er en kjent sak at jo lenger unna (eller over) man er en ting jo mindre ser den ut. Så når måsen ser en brødskalk fra 30-40 m. høyde tror den at den lille tingen er mye lenger unna (måsen har forresten også problemer med høydemåleren) og derfor at den er mye større! Derfor er det at måsen roper på hele slekta, den tror faktisk at den lille brødskalken egentlig er på størrelse med en medium damesykkel og derfor - bokstavelig talt - kan brødfø hele slekta. Skuffelsen er selvfølgelig like stor hver gang de kommer på nært hold og ser hvor liten skalken egentlig er, men da er det jo også selvfølgelig for sent.
Hettemaasus irritatus - Ikke fullt så stygg, men like irriterende
Studien konkluderer med at måsen er et offer for uforklarlige mutasjoner og isolering av enkelte gener gjennom evolusjonen, og det burde således vært fellingstillatelse på 80% av bestanden.
Kanskje de best illustrerte måkene noen sinne.
Forskeren vil nå trekke seg tilbake for å starte studien "Hvorfor kryper marker opp på veiennår det regner". Vi ønsker henne lykke til.
2 kommentarer:
HAHAHA! Utruli godt skrivvi! Må sei mæ eni ti forskerns irritasjon ;)
På vegne av alle Måser på denne jord vil jeg bare ta til nebbs og understreke at VI VAR HER FØRST!!!!! Den gode Gud skapte faktisk fuglene før homo sapiens studentus var oppfunnet.Derfor har vi råderett over det hjem som vi møysommelig har opparbeidet, og ansvar for vårt avkoms sikkerhet i denne grusomt overbefolkede del av verden hvor dere har invadert hekkeplassene med veier og biler og hus og annet. Så vi måser gjør felles front under mottoet "STUP,SKRIK OG SJIT DEM NED". Med hilsen Måshild Måsbakken
Legg inn en kommentar