Jah...da var det gjort. Dro til Trondheim på torsdag for å date min kjære Jack Sparrow igjen, alt for lenge siden sist. Jeg gledet meg som en meg selv før en gratis omvisning på Nidar, puttet masse lakris dødningehoder i smågodtposen og kjente kriblingen i hele kroppen allerede før jeg var inne på kinoen. Vi led oss utålmodige gjennom endeløse minutter med reklame, før endelig - ENDELIG - tiden var kommet: nok en gang skulle Jack Sparrow blomstre som en alkoholisert (og maskulin) rose i sollyset, The Black Pearl skulle igjen spre frykt på de syv hav, Will skulle endelig ha fått sin Elizabeth. Desverre skjedde ingen av delene.
Filmen åpner ganske vakkert, med regnvær og Elizabeth som ensom brud på kne i restene av sitt ødelagte bryllup. Vi blir snart tatt med inn i den gamle kjente smia, og handlingen settes i gang med at Elizabeth og Will blir arresterte - fordi de hjalp Jack å rømme i den forrige filmen. Vi skjønner snart at vi har med en slemming å gjøre her altså, men desverre gjøres det alt for lite for å etablere den nye karakteren. Han representerer The East India Trading Company, og bringer forsåvidt et spennende nytt aspekt til den opprinnelige settingen, men desverre gjøres det ingen forsøk på å forklare den politiske betydningen av dette. Hvis man ikke har lest litt på forhånd er det mao ganske vanskelig å få grep på hva The East India Trading Company egentlig er, annet enn at sjefen helt klart er slem.
Det viser seg etterhvert at den slemme fyren kjenner til Jack Sparrow, og en mye modnere Orlando Bloom i Will Turnes skikkelse sendes ut for å finne ham og bringe tilbake kompasset hans, i bytte mot diverse fribrev. Han drar, og imens sitter Elizabeth i den samme cellen Jack Sparrow satt i, den gang han ble tatt til fange av Kommandant Norrington. Her skjer imidlertid noe merkverdig, og nå begynner ting å skje fort: Faren hennes frir henne fra fengselet og vil frakte henne til England igjen. De haster inn i en vogn, men blir snart stanset av en eller annen - helt klart en slem figur - dreper en eller annen. Dvs. den slemme fyrens håndlanger dreper en militær som har brev til kongen fra Guvernør Swann, det kan de tydeligvis ikke finne seg i. Men da de ser etter i vognen for å finne Elizabeth er hun - tadaa - borte!
Kjapt nå: Will leter etter Jack, Will finner Jack, Will blir lurt av Jack. Elizabeth kler seg ut som gutt, tar hyre på en båt, og greier å lure dem til å gå i havn i Tortuga. Her dukker også vår kjære Kommandant Norrington opp, bortsett fra at han ikke er kommandant lenger, men mer fordrukken lasaron. Jeg forstår fortsatt ikke hvor en ung pike på den tiden skal ha lært seg fekting hen (eller hvorfor), men det ender da opp med at Elizabeth må sverdfekte litt med eksen sin, og til slutt redder hun ham fra den herlig rasende mobben.
Dette var litt unødvendig. Så langt har vi forstått at filmens hovedmål er å finne nøklen som åpner kisten som inneholder Davy Jones bankende hjerte. Greit nok. Desverre involveres alt for mange folk i historien til at den blir særlig sofistikert, som sist. Jack Sparrow har solgt sjelen sin til Davy Jones for å få The Black Pearl opp av havdypet, og nå etter 13 år som kaptein vil Mr. Jones ha betalingen sin. Jack Sparrows agenda er derfor å finne hjertet for å kontrollere Jones, og hans grufulle havmonster Kraken. Will Turner vil finne hjertet for å ødelegge det, for å frigjøre sin far (Bootstrap Bill, for de som husker det) som han har funnet igjen som en av Davy Jones mannskap. Og så Norrington da. Han vil ha hjertet for å gi det til slemmingen, mot et eller annet fribrev og ære og rikdom. Pluss Elizabeth oppi alt dette, desperat søkende etter sin forsvunne Will. Og nevnte jeg de to stygge men akk så søte piratene (han med glassøyet og han andre)? De er i dette for egen vinnings skyld de også, men på en keitete og overflødig måte.
Kort oppsummert er det alt for mange folk med sin egen agenda, nye karakterer introduseres ikke skikkelig, den nye settingen forklares ikke skikkelig. Jack Sparrow reduseres til en komisk sidekick, mens det egentlig er Will Turner som driver filmen fremover. Orlando Bloom har jammen vokst på lerretet, man kan vel si at han endelig har blitt "cool". Elizabeths rolle er søt og sterk, men usannsynlig.
Pirates of the Caribbeans verden har gått fra å være vår verden som var litt fantastisk, til å bli en egen fantasiverden. De drar konseptet alt for langt, plutselig kan alt skje - jeg ventet nesten å se enhjøringer istedenfor hester foran vognene etter hvert. Det er synd, for jeg liker konseptet med at vår verden også kan være litt "magisk". Morsomt med referanser til den første filmen, de fikk til et par snedige grep med det, men heller ikke der skjønte de når det var nok. Som enkeltstående film er nok denne absolutt bra nok, men som oppfølger faller den desverre flat til jorden. Uttrykket "opp som en løve, ned som en skinnfell" har vel sjelden passet bedre.
Men, historien har driv. Jeg merker nesten ikke at tiden går, og slutten kom som et sjokk. Ikke bare fordi den i seg selv var sjokkerende, men den kom absolutt ikke verken forventet eller ønsket. Selv om jeg er skuffet over denne filmen legger de et bra grunnlag for den neste, som ligger an til å bli mye bedre.
Terningkast: 3
Here there be Monsters!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar