Dagbladet skriver i dag om Afghanerne som sultestreiker på 20 dagen nå. Det er en såpass alvorlig sak at jeg synes det er verdt å snakke om.
For det første må jeg bare si at jeg støtter det de gjør, og skammer meg over å være nordmann i denne sammenhengen. Såvidt jeg kan forstå sultestreiker de ikke for å få permanent oppholdstillatelse, men om å få bli her til ting roer seg ned og det er trygt for dem å reise hjem. Jeg tror mange ville blitt overrasket over hvor mange flyktninger som faktisk ønsker å reise hjem til sitt eget land! Det finnes nok dem som utnytter systemet, men råtne epler finnes alltid. Jeg fikk også litt hakeslepp da jeg leste at norske myndigheter vil sende alle disse flyktningene til Kabul, selv om det ikke er hjemstedet deres. I et land med så mye interne problemer vil det for mange være jevngodt med selvmord å dra til et sted som ikke er deres trygge hjemsted. Det er som om Norge skulle ha vært i borgerkrig, og alle nordmenn på flukt hadde blitt sendt til Oslo, uansett hvilken side de står på. Det er forresten en annen sak, at problemene i midtøsten ikke handler om å "velge side". Konfliktene stammer ofte flere hundre år bakover i tid, og det er folkeslag mot folkeslag, religion mot religion, og grener innen samme religion mot hverandre.
Ellers tror jeg mye av de norske fordommene bunner i uvitenhet, redsel og mangel på sympati, empati og medmenneskelighet. Jeg blir til stadighet overrasket over måten folk distanserer seg fra elendighet, og det virker som om de mister evnen til å se at det faktisk er mennesker det handler om. Tallene blir så store, konfliktene så infløkte og vanskelige, inntrykkende så mange at vi blir helt bedøvde. Men den jevne nordmann greier ikke å nedlate seg til å kjøpe en varm kaffe til en uteligger en gang.
Jeg så en mann i Trondheim gi penger til en tigger med utenlandsk utseende som satt på bakken med en kopp. Hele tiden mens han lette fram penger sa han "Du vet at dette ikke er rett? Du vet at dette ikke er riktig?" Jeg lurer på hva den mannen egentlig tenkte. Men han gav i alle fall penger. Jeg tror folk tror at alkoholikere og andre er "fattige" per valg. Men jeg har selv stått med en gråtende alkoholiker og sagt "Dette går bra. Du greier dette!" og hørt hvor hult det høres. Hva skal man da si til et menneske som frykter for sitt eget liv hvis han/hun blir sendt tilbake til hjemstedet sitt?
Kanskje litt av grunnen til at folk blir så provosert av denne sultestreiken er at vi ikke tåler bildene. Det er våre folkevalgte som er grunnen til det som nå skjer. Vi vil ikke se det, vi vil ikke vite det. Jeg lurer på hva som skjer dersom de sultstreikende begynner å dø. Vil vi få opp øynene da? Vil vi se at dette kunne vært oss? Sønnen din? Moren din? Har vi glemt 2. verdenskrig allerede? Det er faktisk bare 50 år siden vi flyktet over grensen til Sverige.
Det er mye likegyldighet i dette landet. Så mye vi velger å lukke øynene for. Så mange kamper vi velger å ikke delta i. Så mange mennesker som dør mens nordmenn streiker for bedre lønn...
2 kommentarer:
Neida.. De sniker seg da sikkert til en og annen matbit når ingen ser på.. :p
Spøk til side: Jeg mener ikke at det er rett å sultestreike for å gi staten "dårlig samvittighet". Jeg er av den oppfatning at når "onkel Knut" (som i motsetning til den amerikanske onkel Sam, faktisk er en ganske grei onkel..) bestemmer en ting, så er det slik det skal være. Og er man ikke enig, ja da har man faktisk klagerett. (Ikke for at det hjelper så mye, men..)
Tja, jo, men det virker ikke som UDI vurderer situasjonen fortløpende, og glemmer menneskene bak tallene og papirene. Vi har mye bra i dette landet, men også mye som ikke er så bra, og da er det vårt ansvar som folk , innbyggere, stemmeberettigede og medmennesker å ta ansvar for å rette opp slike ting.
Jeg tror ikke de er ute etter dårlig samvittighet, bare ny saksgjennomgang og muligens litt medmenneskelighet. Hvis de får midlertidig oppholdstillatelse inntil situasjonen i hjemstedene deres (og ikke bare i Kabul, som de tydeligvis vil sende alle til) roer seg, må da det være en grei løsning for alle parter? De vil jo faktisk hjem, selvfølgelig vil de det, men ikke med fare for livet.
Rart at ikke flere norske autoriteter har uttalt seg i media om dette egentlig? Virker litt som de har trukket ned rullegardina og vil la politiet gjøre jobben.
Jeg har nok litt problemer med respekt for autoriteter som ser ut til å misbruke makten sin :P (men det er nok flere sider i denne saken ja)
Legg inn en kommentar