Det sies at rejeringen har snudd, at Afghanere som ikke er hjemmehørende i Kabul ikke skal sendes hjem likevel - enda. Jeg forstår ikke hvorfor det tok mer enn tre uker før denne konklusjonen ble nådd? De trodde kanskje de sultestreikende ikke ville holde ut? Vi nordmenn vet ikke hvordan det føles å ha kniven på strupen slik de sultestreikende gjør, jeg kan aldri forestille meg en nordmann som ville gått i døden for noen som helst sak. Vi er et svakt folkeslag. Sterke økonomisk, men svak vilje. Norge kommer antakelig aldri til å se opptøyer på lik linje med feks studentopprøret i Frankrike, her liker vi bedre fakkeltog i nabolaget og underskriftskampanjer på nærbutikken.
Hva har vi å være stolte av? Penger? Hva skal vi med beundrende sultne blikk fordi vi har penger? Jeg kommer til å tenke på den reklamen men den mannen som går hvor han vil, og smiler lurt og sier "Norsk". Det gjør meg litt kvalm egentlig. Men med tanke på hvor dårlig vi kan behandle "våre egne", med mobbing både på skole, i nabolag og på arbeidsplass, er det strengt tatt ikke så rart at vi ikke takler folk som ser anneledes ut - når vi har så store problemer med folk som i utgangspunktet er lik oss, mener jeg. Trist, trist, trist.
Jeg er klar over at jeg ikke når hele verden med denne latterlige lille bloggen, men kanskje ett kaldt norsk hjerte begynner å tine i alle fall. Kanskje mitt? Det er lett å bli sint, det er så lett å bli provosert, men det er vanskelig å ta engasjementet med seg ut av stua.
Vil du ha en dytt i baken?
Meld deg inn i SOS rasisme
Hjelp de jordskjelvrammede på Java, ring 820 44 004 og legg igjen kr. 175,- (Kirkens Nødhjelp)
Besøk www.unicef.no og gi en gave , valgfritt beløp.
;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar