"Som du vet, er det en dødssynd for en muslim å se andre nakne kvinner enn sin kone. Derfor henstiller vi alle kvinner til å kle seg nakne lørdag kl 20, og vandre rundt slik at flest mulig muslimer begår selvmord. Da ekte nordmenn vil sprette en pils og nye showet, blir sivile tap minimale. På vegne av Norge og det norske flagget håper vi du støtter denne anti-terror aksjonen."

Jeg vet ikke hvem som først skrev denne sms'en. Det ser ut til at det er en voksende "drep dem før de dreper oss"-mentalitet blandt oss _etniske_ nordmenn. Og det er jo den letteste måten å takle frykt på. Jeg må ærlig innrømme at de siste dagers hendelser tatt i betraktning er jeg veldig glad for at jeg ikke kjenner noen som befinner seg i Afghanistan akkurat nå. Når det gjelder min venninne i Aser antar jeg at intet nytt er godt nytt.

Og hva er alt dette om ytringsfrihet? Vi VET at Islam er en religion som ikke kan sammenlignes med feks "norsk" kristendom, det som er hellig i Islam er _hellig_! Selv om de voldelige reaksjonene nok tok oss litt på senga burde det ikke komme som en overraskelse at noen ble sinte! Hvorfor kan de ikke si unnskyld? Det slo meg i stad at plutselig er jeg satt i bås på en måte jeg ikke liker. Når noen sier "muslim" er det lett at tankeassosiasjonene går videre til "terror" og "Bin Laden". Nå, når noen sier "nordmann", vil de tenke på meg som en respektløs, brutal og frekk person! Jeg liker det ikke.

Jeg lurer også på om det egentlig er riktig av oss å generalisere muslimer. Vi snakker om et område hvor religion gjennomsyrer hele samfunnet, både personlig for den enkelte og politisk helt til toppnivå. Hva med å si "30 unge studenter fra den og den byen" i steden for "30 unge muslimer" ? Det eneste som kunne vekke samme aggresjon her i landet er vel antakelig en dobling av spritprisene. Da skulle vi sett folkeopprør!

Jeg blir så trist av dette. Og redd. Ikke så mye for at noen skal finne ut at det er en god ide å sprenge seg i lufta her, men for det som bor i oss mennesker. Alle de rare metodene vi bruker for å rettferdiggjøre oss selv.

Hva med å si unnskyld til dem før de sier unnskyld til oss? Det, i motsetning til den nåværende situasjonen mener jeg, ville ikke tatt livet av oss.