Det deiligste i verden

er å bli møtt på stasjonen av en sterk mann som tar bagen min, og så rusle hjem hånd i hånd. Senere, når han står i døra for å dra på jobb sier han "Jeg har en liten gave til deg!", og så finner jeg det eneste, det beste, det mest utrolige en mann noen gang kan gi meg: SJOKOLADE!!! :D :D :D

Nå ser jeg en fransk dokumentar på nrk2 om lave menn. De har det visst ikke så greit alltid. Men jeg er jo 180, så mange menn virker lave for meg. Mennesker generelt virker lave. Bittesmå som jeg må se ned på som om de er små barn, og jeg tenker at jeg kunne putte dem i lommen om jeg ville. Jeg tenker at jeg må passe meg så jeg ikke setter meg på dem. Men det skjer jo ikke så ofte. Det passer meg egentlig helt fint å være 180. Det gir oversikt! Og så finnes det jo faktisk mennesker som er både like lange og lengre enn meg. Vi liker hverandre, vi lange.

Her er en side det kan bli gøy å titte innom av og til: http://whine.blogspot.com/ Jeg kjenner disse gutta og de kan whining.

Leverte oppgaven i dag forresten, selv om jeg var en dårlig person og forlot gruppa vel en time før vi var ferdige. Men jeg tror jeg er tilgitt. Godt å være ferdig, det har vært en intensiv arbeidsprosess. Nå tar jeg helg...igjen.