Nå har vi nettopp sett Dukes of Hazard. Den er...underholdende. Så usannsynlig usannsynlig at det er vondt å se på. Ikke bare fordi folk overlever kuleregn, eksplosjoner, hopp og andre umenneskelige bilstunt - men fordi de slipper unna med det. En klassisk "ååå skulle ønske livet mitt var sånn"-film, sånn som vi elsket å se da vi var tretten år gamle (samme linje som feks "Ten Things I Hate About You). Ikke bruk penger på den, men har du tid, for all del. De dårlige aksentene veies opp med mye fart og raske biler (selv om de ikke er mye å se på).

Man har vært på nyttårssalget, og om jeg får lov å si HAH! så sier jeg det. Nå er jeg kanskje forbannet med mr. Perfect som alltid finner klær som passer både kropp og lommebok (seriøst, klærne praktisk talt kaster seg selv etter ham) men det smitter ikke av. Jeg prøver og prøver og PRØVER! Er det endelig noe som passer er det selvfølgelig den genseren til 599 jeg prøvde bare for moro skyld. Er det bare meg eller konspirerer verden mot meg? Åååå jeg ser hun er på vei ut og skal kjøpe klær...vi BRENNER alle bukser som er lengre enn 34, vi gjør det slik at hun må ha L for å få lange nok ermer i gensere og jakker (samtidig blir hele plagget passe baggy), og passer på å ha mange nok plagg som ved første øyekast _ser_ perfekte ut men som i prøverommet viser seg å være for trange, for korte, for små, for store, for lange, for skjeve, kløende, umulig å få på, umulig å få av eller rett og slett ganske enkelt STYGGE! Og sko er jo et helt kapittel for seg selv (dont make me go there). Så jeg tror jeg har retten på min side når jeg enda en gang sier HAH!

Når verden hater deg er det bare to ting som hjelper. En kjæreste som har sterke armer og Pez.