Jess, da er jeg i gang! Og jeg som hadde trodd at det var bare slækking å være arbeidsledig...men den gang ei, og heldigvis for det! Jeg må si at det er STOR forskjell på å gå en søndag uten noe å gjøre og en hverdag uten noe å gjøre. Helg er helg, lizm! Men så har jeg vært så heldig å få være vikar både her og der hver dag denne uka, og i morra er det praksis og på fredag er jeg student igjen - så her går det unna!
Foreløpig har jeg vært mest sammen med de minste barna, men det har vært en verdifull øyeåpner for meg. For det første: jeg må bli strengere. Jeg har gått de siste åra med mitt evige kundevennlige smil klistra på til hverdags og fest vet du, men det går ikke med en gjeng rampunger - enten de er seks eller seksten år. Jeg må kanskje øve litt foran speilet, for "ikke kødd med meg"-blikket sitter langt inne kjenner jeg. Men det kommer, det kommer!
Sammen med det må jeg jo også tåle å ikke alltid være favorittlæreren, dessverre. Jeg må tåle å høre "Skal vi ha deg i neste time også?" (på den oppgitte måten), og ikke ta det inn over meg. Det stikker litt kjenner jeg, men dette må jeg bare fikse. Barn (i alle aldre) har jo som kjent best av å ha konsekvente regler å forholde seg til, så det er nok til det beste for alle parter.
Så yeeey me! og så krysser vi fingrene / folder hendene (velg selv) for mange telefoner om vikaroppdrag fremover, helst så lange dager som mulig :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar