...selv om jeg egentlig vet at jeg ikke har noe sted å ha den, og at den hadde kommet til å skremt livskiten av meg hver gang jeg fikk øye på den hvis jeg hadde hatt den et sted. Men det er sjelden dyre ting. Det er en egenskap jeg liker ved meg selv, hvis jeg skal være helt ærlig. Jeg blir glad av små ting. Man kan jo argumentere med at jeg er materialistisk, og det kan jo hende. Jeg har veldig mange ting. Som jeg er veldig glad i. Jeg knytter bånd til ting,- på godt og vondt. Får jeg noe fra en god venn minner den tingen meg om den gode vennen og det fine vennskapet i en evighet! Ting jeg har fått av feks. ekskjærester har av samme grunner gått glatt i søpla.Noen har påpekt, litt overbærende, at "Åja...mitt kjærlighetsspråk er kjærtegn..." Med det menes at vi alle har ulike måter vi best tar i mot, og formidler kjærlighet eller oppmerksomhet til andre mennesker. Så javel, jeg er kanskje ikke den første til å kaste meg om halsen på hvem som helst, men hvis du etter å ha lest det jeg nettopp skrev tenker at "Oi, nå må jeg gi henne noe for at hun skal skjønne at jeg bryr meg", eller kanskje forventer at jeg tropper opp med en gave hver gang jeg kommer på besøk - daaa tør jeg påstå at du ikke kjenner meg så godt likevel.
Så, hva ønsker jeg meg til jul?
Vennskap. og sjokolade og varme sokker og dokumentarer om dinosaurer og universet og en fisketur og skjerf og pynteting og kopphåndduker og ærlighet og de to Jason Bourne-filmene jeg mangler og ny jobb og parfyme og bøker om fotografering og noe morsomt og noe teit og noe kreativt og noe varmt og en tanke, et ord eller kanskje en klem fra deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar