3D

Ohyeah, så har man sett Avatar igjen - i 3D. Og det var...tja, veldig fint :) Sånn umiddelbart føler jeg at filmen var best da jeg så den første gangen (på fredag, ehm), og at jeg kanskje hadde forventet vel mye av hele 3D-opplegget. Det er den første filmen jeg har sett i 3D, og her er mine tanker, det positive først:

- det funker veldig bra for å gi scener dybde fra skjermen og innover i bildet. VELDIG bra.
- artig med små partikler i lufta (insekter, støv etc.), fikk litt sånn "nå får jeg det i nesen snart"-følelse. Yeee:)

På den andre siden:

- funker ikke så bra utover fra skjermen, altså i utstrekning mot meg som seer. Skjermen ble en begrensning føler jeg, når objektene ble større enn støv og insekter.
- dybdeskarpheten (som de får utnyttet veldig godt når det er snakk om dybde innover i bildet) funket ikke like bra på objekter ut av skjermen. Det vil si, det funker så lenge du ikke bestemmer deg for å se nærmere på dem - det skurrer i hodet mitt i alle fall når jeg ikke får objektet i fokus.

Kort sagt: innover bra, utover ikke så bra. Jeg tror nok teknologien har et stykke å gå spesielt her, det har noe å gjøre med hvordan hjernen vår fungerer. Vi velger jo hva vi vil se på, og hjernen kan "blokkere ut" omgivelsene - men de er jo ikke i ufokus fordi. Og nå som dette med 3D-kino er såpass nytt enda ønsker jeg meg en situasjon hvor jeg får tid til å ville strekke ut handa og ta på et objekt foran meg - noe jeg nesten fikk i denne filmen og føler meg littegranne snytt.

Men yeee! Denne skal jeg sååå ha på DVD! :D