Den første påsken

Første påskedag faller hvert år på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det vil si første påskedag er i år mandag 8 april. De fleste dagene i den stille uke er nasjonale fridager, halve norge reiser til Sverige, den andre halvparten reiser på fjellet. Og en liten andel av oss sitter igjen og lurer på: Hvorfor feirer vi egentlig påske?

Den første påsken var egentlig ingen feiring. Jeg ser for meg at den natten jødene fikk beskjed om å slakte et lam og merke dørene sine var preget av redsel. Egypterne holdt 400.000 jøder som slaver, og Farao var ikke veldig lysten på å la denne arbeidskraften gå fri.

Moses var 80 år da han ble kalt til dette oppdraget, og er et prakteksempel på at Gud kan og vil bruke alle! Det står nemlig at Moses ikke snakket så godt, mange tror at Moses stammet. Men Gud er sterkere enn våre svakheter, og Moses kunne brukes.

Moses gikk da til Farao og ba: La mitt folk gå! Men Farao sa nei. Alt vannet i Egypt ble til blod, ikke bare i elvene, men også i vanntrau og brønner. Hele landet ble oversvømt av frosker. Da den tredje plagen kom - mygg - skjønte til og med Faraos vismenn at dette var overnaturlig. "Dette er Guds finger", sa de til ham. Men Farao ville ikke høre. Så ble hele landet rammet av veldige svermer med klegg. Farao var en sleip mann, han sa til Moses at folket skulle få dra. Men da kleggen forsvant ombestemte han seg, og holdt dem tilbake likevel.

"Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 2 For nekter du å la dem fare, og holder du på dem enda lenger, 3 skal Herrens hånd ramme husdyrene dine ute på marken, både hestene, eslene og kamelene og storfeet og småfeet, så de blir angrepet av en forferdelig pest. 4 Men Herren vil gjøre forskjell på israelittenes husdyr og egypternes husdyr; ingen skal dø av alle de dyr som tilhører israelittene. 5 Herren har fastsatt tiden: I morgen skal Herren la dette skje i landet.»
6 Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Da døde alle egypternes husdyr, men hos israelittene døde ikke et dyr. 7 Da farao sendte bud, fikk han vite at ikke ett av israelittenes dyr var døde. Men farao gjorde seg hard og lot ikke folket fare." (2. mos. kap. 9, 1-7)

Deretter kom den sjette plagen, Gud slo Egypt med verkebyller. Man skulle tro Farao skjønte poenget etter hvert!

Den sjuende plagen kom i form av et forferdelig haglvær.

25 Haglet slo ned alt som var ute på marken i hele Egypt, både folk og fe. Det knekte hver plante og knuste hvert tre på marken. 26 Bare i Gosen, hvor israelittene bodde, falt det ikke hagl.

Men da plagen gikk over sa Farao igjen nei. Da ble Faraos tjenere redde.

7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene Herren sin Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt går til grunne?»

Svermer av gresshopper kom inn over Egypt, og de spiste opp det som var av grønt i landet, står det. Men Farao sa nei.

Så gjorde Gud det mørkt i Egypt. Det var helt mørkt over alt i Egypt i tre døgn! Unntatt der israelittene bodde.

Nå er Farao passe lei, men han sier fortsatt nei. Han sier at hvis Moses kommer for hans øyne igjen, så må han dø.

4 Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt. 5 Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den eldste sønn av farao som sitter på sin trone, til den eldste sønn av trellkvinnen som står bak kvernen, og alle de førstefødte dyr i buskapen. 6 Det skal lyde et høyt skrik i hele Egypt, som det ikke har vært maken til før og heller ikke skal bli det siden. 7 Men ikke en hund skal gjø mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere skjønne at Herren gjør forskjell på egypterne og israelittene. 8 Da skal alle dine menn komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger deg! Og så skal jeg dra herfra.»

2. Mosebok kapittel 12: Herren innstifter påsken

Herren sa til Moses og Aron mens de var i Egypt: 2 Denne måneden skal være nyttårsmåneden for dere. Dere skal regne den for den første måneden i året. 3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand! 4 Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og nærmeste grannen ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. 5 Det må være et årsgammelt, lyteløst værlam. Istedenfor et lam kan dere også ta et kje. 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det straks etter at solen er gått ned. 7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det. 8 Og kjøttet skal de spise samme natten; de skal steke det på ilden og spise det med usyret brød og bitre urter. 9 Dere må ikke spise det rått og ikke koke det i vann, men steke det over ilden, med hode, føtter og innvoller. 10 Heller ikke skal dere la noe bli tilbake til morgenen. Det som er igjen da, skal dere brenne opp. 11 Når dere spiser det, må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden, og dere skal spise det i hast! Det er påskehelg for Herren. 12 For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. 13 Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Da skal dere holde helg og høytid for Herren. En evig ordning skal det være for dere å feire den i slekt etter slekt.
15 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere sørge for å få surdeigen ut av husene deres. Hver den som spiser syret brød fra den første til den sjuende dagen, skal utryddes av Israel. 16 Den første dagen skal dere holde en hellig samling og den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. 17 Dere skal holde de usyrede brøds høytid; for nettopp da førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.

Midt på natten slo altså Gud ihjel alle førstefødte hos Egypterne. For de som har sett filmen "The Prince of Egypt" spekuleres det også i at Faraos egen førstefødte sønn døde. Da kalte Farao på Moses midt på natten, og gav israelittene lov til å dra.

Dette var den første påskefeiringen, og det er slik jødene fortsatt feirer den. Det var også slik Jesus feiret den med sine disipler, skjærtorsdag. I dag er det langfredag, da Jesus ble hengt på korset og hang der i ni timer før han døde.

Vi kristne har altså en annen grunn til å feire påske enn jødene, men vi har dette til felles: påsken er en påminnelse om at Gud har lang tradisjon for å ta vare på sitt folk og sine barn.

God påske!