Så vakker verden kan være noen ganger. Særlig klokka 06 om morran, når man rusler hjemover etter en lang natt på jobb. Måkene skriker og driver morgengymnastikken sin over moloen, et andepar svømmer rolig og forelsket i vannet, og småfuglene synger som om de har det travelt med å få ut mest mulig lyd mens verden enda er stille og de ikke blir overdøvet av støyende biler. En liten spurv kikket meg rett i øynene og sang, og sjelden har vel uttrykket "tjukkebollafeita" vært mer passende. Rund fjærball med nebb! Og så så jeg hestehov for første gang i vår! De har vært der lenge, men jeg har ikke sett dem før nå. Mellom brunt gress, tang og gamle isoporbiter var veikanten strødd med små, gule blomster som så ut som de nettopp hadde våknet og bare lå og ventet på sola. Deilig å avslutte en arbeidsnatt sånn! Så gikk jeg hjem og fikk meg en god dags søvn, leste ut boka "Prins Faisals Ring" (ikke den beste jeg har lest) og nå lurer jeg på om det finnes noe å spise i dette huset? Det er vel ikke annet å gjøre enn å hengi seg til trøstespising, ettersom kjæresten sitter i Asia og jeg var dum nok til å legge igjen pakken med sjokolade på hybelen.
Mine ønsker for denne våren er at før slutten av påska har sola smeltet bort all snøen, samt at alle verdens land samles i en felles krigserklæring mot bjørketrær og gresspollen så vi kan få slutt på all elendigheten. Bjørka er roten til alt ondt! Rota på bjørka er i alle fall roten til bjørka som jo bringer med seg mye av det onde, om ikke alt. NEI TIL POLLEN!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar