...i alle fall når man bor på Steinkjer! I dag da jeg kom fra Trondheim og satt inne på stasjonen og ventet på bussen, ble jeg oppmerksom på denne lille bagen som lå så ensom og forlatt ved utgangen. Så jeg ble sittende da, i ti hele minutter og fantasere om hva bagen kunne inneholde. Den var - som du ser - veldig liten, så man kan jo spørre seg hvorfor noen gidder å sette den fra seg? Stasjonen har jo også oppbevaringsbokser. Men uansett, den rørte ikke på seg, så jeg konkluderte fort at bagen ikke kunne inneholde verken en Chihuahua eller en baby. Tanken på at det kunne være en bombe streifet meg, men så kom jeg på at det mest sannsynlige tidspunktet for at den skulle gå av var 1500 sharp, og min buss gikk fem på. Det, og at jeg er i Steinkjer... Rett før jeg gikk, ansvarsfull som jeg er, sveipet jeg forbi luka og sa spakt ifra om at noen hadde glemt av en bag i hjørnet,- og mannen smilte og sa halvveis lattermildt halvveis irritert at ungdomsskoleelevene visstnok pleier å slenge bagene sine innenfor døra etter skoletid mens de henger på sentrene. Jeg reddet altså ikke verden i dag heller.Og no over til noko heilt anna: Snømannen småbrødrene og jeg lagde i helga!!!
Kom skal du se på kjæresten min, bustebartepinn, bustebartepinn, kom skal du se på kjæresten min, bustebartepinn i snøen! =D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar